Å ha en mentor er visst det riktige nå. Leser om og snakker med folk som forteller om hvilken betydning det har hatt i deres liv å ha en mentor å gå til. En som gjennom gode samtaler bidrar til å sette kurs i riktig retning. En rådgiver.
Noen velger mentor ut fra et ønske om faglig utvikling. Andre velger mentor på mer generelt grunnlag. Det handler om å komme videre, som yrkesutøver, i personlige forhold og dypest sett som menneske.
Hittil har jeg kun gått til rådgivere under prosjektarbeid som student. Da var det en del av arbeidsmetoden, og det var bestemt på forhånd hvem hver student skulle gå til. Hvis jeg skulle velge en mentor nå, ville det være en utfordring å finne mot til å spørre den som måtte virke som mest interessant.
Vær ikke bekymret for morgendagen, heter det. Får satse på at morgendagen bringer mot og innsikt til å gjøre kloke valg.
Mitt ønske er at bloggen skal være et sted hvor tanker gis rom for å uttrykkes med ord, hvor farger og skaperglede uttrykkes med bilder. At det likevel skal være rom for å gjøre det helt motsatte, og at det må være plass for hverdagens betraktninger.
onsdag 26. september 2012
søndag 23. september 2012
Kjempefin helg med naturen som nærmeste nabo.
Har nettopp kommet hjem fra helgetur hvor flere familier var samlet.
Vi bodde på hytter ved siden av Sørmarkskapellet og Slora Gård. Fint sted! Hyttene hadde enkel standard, men vi hadde tilgang til hovedhuset med kjøkken, oppholdsrom og sanitæranlegg. Koselig å sitte foran peisen med en god kopp te på kveldene.
Lørdags formiddag gikk vi tur til en lavo like i nærheten. Siste del av veien dit var litt kronglete med barnevogn, men med litt hjelp gikk det bra. Det var god plass inni lavoen, slik at alle kunne sitte der å spise formiddagsmat. Noen vers fra Bibelen, og en andakt fikk vi med også.
Noen av oss tok en tur til vannet litt senere på dagen, og tok med fiskestang. Vi fant noen få marker, nok til å legge ut et snøre. Fisk ble det likevel ikke. Den var for lur for oss. Spiste marken, uten å ta kroken :-)
Denne gangen rakk vi bare å se en liten del av uteområdene ved Sørmarkskapellet. Det kan godt tenkes vi bestiller overnatting der ved en senere anledning, og da ser vi fram til lek og moro på de store gressplenene, og flere turer i marka.
Vi bodde på hytter ved siden av Sørmarkskapellet og Slora Gård. Fint sted! Hyttene hadde enkel standard, men vi hadde tilgang til hovedhuset med kjøkken, oppholdsrom og sanitæranlegg. Koselig å sitte foran peisen med en god kopp te på kveldene.
Lørdags formiddag gikk vi tur til en lavo like i nærheten. Siste del av veien dit var litt kronglete med barnevogn, men med litt hjelp gikk det bra. Det var god plass inni lavoen, slik at alle kunne sitte der å spise formiddagsmat. Noen vers fra Bibelen, og en andakt fikk vi med også.
Noen av oss tok en tur til vannet litt senere på dagen, og tok med fiskestang. Vi fant noen få marker, nok til å legge ut et snøre. Fisk ble det likevel ikke. Den var for lur for oss. Spiste marken, uten å ta kroken :-)
Denne gangen rakk vi bare å se en liten del av uteområdene ved Sørmarkskapellet. Det kan godt tenkes vi bestiller overnatting der ved en senere anledning, og da ser vi fram til lek og moro på de store gressplenene, og flere turer i marka.
søndag 16. september 2012
Å lage mønster til strikket tiger har sine utfordringer.
Har strikket en barnevest, og ville ha en tiger på framsiden. En kan kanskje si at den fikk et noe impresjonistisk uttrykk :-)
Jeg laget rutemønster som om hver strikket maske skulle bli kvadratisk, og det ble de jo ikke....
Har gjort noen justeringer på mønsteret, og så får vi se om det lykkes bedre neste gang.
Er for øvrig veldig fornøyd med garnet: Gjestal Baby Ull.
Jeg laget rutemønster som om hver strikket maske skulle bli kvadratisk, og det ble de jo ikke....
Har gjort noen justeringer på mønsteret, og så får vi se om det lykkes bedre neste gang.
Er for øvrig veldig fornøyd med garnet: Gjestal Baby Ull.
tirsdag 11. september 2012
Blir bare mer og mer begeistret for ull.
Jeg har alltid likt å bruke ulltøy, gjerne i flere lag når det er kaldt. Vår barnehage anbefaler ull til barna mer eller mindre året rundt, og det har ført oss inn i en "ny verden" av ullprodukter. Har brukt mye Janus, NameIt og Reflex. Veldig fornøyd med alle. De er myke og gode, og funksjonelle. Både Janus og NameIt har dessuten et bra utvalg i både ullklær for å ha innerst, mellom og ytterst.
Oppdaget nettopp at Apotek1 også har ulltøy for barn. De hadde en god tilbudspris, så da måtte jeg bare kjøpe det også. Har ikke fått prøvd nyanskaffelsen ennå, men regner med rikelig anledning til det nå framover.
Det beste med å bruke ull er at en slipper å bli så klam. For eksempel når det regner, og regnbuksa må på. Med dongeri under blir det fort klamt, mens med ull kjennes det komfortabelt selv på lengre turer. Det er bare å teste :-)
Jeg blir bare mer og mer begeistret for ull.
Oppdaget nettopp at Apotek1 også har ulltøy for barn. De hadde en god tilbudspris, så da måtte jeg bare kjøpe det også. Har ikke fått prøvd nyanskaffelsen ennå, men regner med rikelig anledning til det nå framover.
Det beste med å bruke ull er at en slipper å bli så klam. For eksempel når det regner, og regnbuksa må på. Med dongeri under blir det fort klamt, mens med ull kjennes det komfortabelt selv på lengre turer. Det er bare å teste :-)
Jeg blir bare mer og mer begeistret for ull.
fredag 7. september 2012
Fra ullsokker til lue.
En favoritt blant ullsokkene har blitt slitt hull på. Jeg vurderte å stoppe dem, mens fant ut at det kunne være spennende å se om de kunne bli til en lue.
Jeg ønsket å klippe opp fra baksiden av sokken, ned til helen først, og deretter fram til tåa. For å unngå for mye rakning, valgte jeg å sy tre-stings-siksak før klipping. Det krever noe bretting underveis siden sokken fortsatt er "lukket".
Når sokken var helt åpen, la jeg øverste del sammen rett mot rett, og sydde med elastisk søm på hver side. Deretter måtte nederste del klippes til noe, og da tegnet jeg først opp hvor sømmen skulle gå, og sydde siksak før klipping.
Sårkanten langs nedsiden av lua ønsket jeg å dekke til, og valgte hekling i stedet for kantbånd eller lignende. Garnet er en god del tykkere enn det som er brukt i ullsokkene, og dekker fint. Heklekanten består av staver. I tillegg er knytebåndet heklet av luftmasker og fastmasker.
Til slutt heklet jeg et bånd av luftmasker. Båndet ble dratt gjennom toppen avlua fra innsida. Endene av båndet knøt jeg sammen og festet i midten av "toppen" så det ble som en rosett.
Bretting av sokkens "hals" under sying. |
Høyre sokk før klipping fra undersiden. Venstre sokk helt åpen. |
Toppen av lua sydd sammen. |
Sårkanten langs nedsiden av lua ønsket jeg å dekke til, og valgte hekling i stedet for kantbånd eller lignende. Garnet er en god del tykkere enn det som er brukt i ullsokkene, og dekker fint. Heklekanten består av staver. I tillegg er knytebåndet heklet av luftmasker og fastmasker.
Lua sett fra siden. |
Lua sett bakfra. |
Til slutt heklet jeg et bånd av luftmasker. Båndet ble dratt gjennom toppen avlua fra innsida. Endene av båndet knøt jeg sammen og festet i midten av "toppen" så det ble som en rosett.
Rosett i toppen. |
tirsdag 4. september 2012
Øyeblikkets glede.
Det er ikke så godt å se at dette er et bilde av seks jagerfly i formasjon. De er der likevel. Hadde det fulgt lyd med bildet ville en ikke vært i tvil.
Et flott skue var de.Skrekkblandet fryd er nok en passende beskrivelse for flere tilskuere enn meg.
For å få med seg det hele måtte en være tilstede. Oppleve øyeblikket. Bildet gjenkaller et minne, men bare fordi en faktisk var der. For andre viser det bare en vanlig solkinnsdag.
Øyeblikket er til en hver tid der vi er, og kan bare unntaksvis festes til et papir på en slik måte at det er tydelig og gjenkjennelig for de fleste.
Det er godt å samle på gode øyeblikk i minnet. La de komme fram i tanken fra tid til annen. Få fram et smil. Gi forventning om at samlingen skal vokse.
Et flott skue var de.Skrekkblandet fryd er nok en passende beskrivelse for flere tilskuere enn meg.
For å få med seg det hele måtte en være tilstede. Oppleve øyeblikket. Bildet gjenkaller et minne, men bare fordi en faktisk var der. For andre viser det bare en vanlig solkinnsdag.
Øyeblikket er til en hver tid der vi er, og kan bare unntaksvis festes til et papir på en slik måte at det er tydelig og gjenkjennelig for de fleste.
Det er godt å samle på gode øyeblikk i minnet. La de komme fram i tanken fra tid til annen. Få fram et smil. Gi forventning om at samlingen skal vokse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)