En begynnelse på et pannebånd.

Det er ikke så tydelig ennå, men dette skal bli et pannebånd. Et passe strikkeprosjekt på toget på vei til og fra jobb, og en fin måte å bruke restegarn på.

Jeg er litt spent på størrelsen, for jeg har gått ned endel på antall masker i forhold til hva matematikken skulle tilsi. Det vil si, jeg gjorde et forsøk med "riktig" antall masker, og fant fort ut at det ble alt for stort.

Så langt ser dette bedre ut.

På tur i nærområdet.

I dag spaserte vi en tur i skogen nærmest her. Barnehagen til Minstemann går på tur rett som det er, og da er denne lavoen målet. Etter 15. september er det lov å brenne bål, og da koker de mat på bålet. Stor stas!

Og etterpå er det kanskje oppvask? Denne kosten henger i alle fall klar.

Her må det nok en justering til.....

Jeg hadde glemt hvor stor veven min er. Der vi bodde før var det ikke plass til å sette den opp. I går fikk jeg satt sammen de største delene.

Det er bra å ha lys når en skal arbeide, men dette ble litt tett på treverket. Varme lyspærer i nærkontakt med tre er ikke noen god ide. Antakelig blir løsningen å vri litt på veven slik at lyset kommer mer på midten.

Nye støvler - omsider.

Dette var den sommeren jeg burde ha kjøpt gummistøvler i forkant av den, og ikke nå etterpå. Når det er sagt, har jeg faktisk i stor grad unngått å bli våt på beina, mye takket være gode joggesko.

Disse kjøpte jeg på Felleskjøpet, av alle ting. Felleskjøpet forbinder jeg mest med jordbruk, men vi hadde fått tips om å dra dit for å se etter noe verktøy. Og plutselig sto jeg foran en utstilling med støvler. På tilbud. Disse er ankelhøye, men fantes med høyere skaft også.

Jeg vil ikke akkurat si at jeg håper på regn, men kanskje bare bittelitt i fem minutter, så pass at jeg får testet støvlene.

Det må bli et til herre også.

Siden jeg nå har laget et skjerf for damer, vil jeg gjerne lage et lignende til herrer. Med et mindre loddent garn, og uten hullmønster. Av en eller annen grunn syns jeg det er litt feminint. Det går helt sikkert an å lage hullmønster på en maskulin måte. Får fundere på det en annen gang.

Her er i alle fall starten på et skjerf. Garnet er Dalegarn, Cotinga, som består av 30 % alpakka og 70 % merinoull. Det er godt å jobbe med, og blir mykt å ha på. Så nå er det bare å strikke i vei.

Mer vann enn bekken klarer.

Det har regnet kraftig noen dager, og bekken like ved huset her vokser langt ut over sine bredder. Den har blitt en stri elv. Sånn så den ut i dag tidlig.

Heldigvis ble det sol og sommervarme etter hvert, og da tørker det fort opp igjen.

Det fungerer greit med tog.

Nå begynner jeg å ha togtidene inne, i forhold til hva som passer for å komme til og fra jobb.

Jeg har lurt litt på om jeg skal bruke den tiden på toget til noe mer enn å slappe av. Det hadde for eksempel vært fint å kunne strikke litt. Foreløpig har det blitt smått med det. Mest fordi det er litt trangere mellom setene enn jeg trodde. Men litt fordi det er tett mellom de som ser ut som om de har mer viktige ting å gjøre.

De andre passasjerene kan deles inn i tre hovedgrupper. De som sover, de som gjør et eller annet med mobilen sin, og de som leser bok eller avis. Tror nok jeg kommer til å gjøre mer av det siste. Både bok og avis er akkurat passe til å ikke forstyrre medpassasjerene.

I dag satt jeg ved siden av en litt eldre mann, som brukte tiden på toget litt annerledes enn de fleste. Han hadde med seg notehefte, og en fløyte som kunne kobles til headset. Så da satt han der og øvde på et musikkstykke, i ro og fred. Uten å være til ulempe for medpassasjerene. Kjente at jeg godt kan være mer frimodig med strikketøyet.

Spent på hva slags syrin.

Så vidt jeg forstod på de som vi kjøpte huset av, er dette en syrinbusk. Jeg er spent på å se hva slags blomster den får. Syns bladene ser litt glattere og rundere ut enn jeg er vant til.

På nært hold ser bladene slik ut. Buskene er ikke så store ennå, men jeg vil tro de kommer med i alle fall noen blomster til våren. Gleder meg til å se hvilken farge de har.

Stemor i september.

Jeg trodde stemorsblomstene som står i bedet her var modne for utskifting, siden de har vært gjennom en tørkeperiode før vi flyttet inn. Så har vi stelt dem litt og vannet, og nå er det en god del av dem som blomstrer igjen.

Ikke nok med det. De har frøet seg i løpet av sommeren, og nå blomstrer de nye plantene også.

Bomull som knapt tåler vask?

I alle fall i følge vaskeanvisningen. Denne fulgte et sengesett vi fikk, beregnet for barn. Bomull tåler normalt 60 graders vask uten problemer. Det tåler også tørketrommel, men kan komme til å krympe hvis ikke stoffet er ferdig krympet fra produsenten.

Jeg syns det ser underlig ut, å lage sengetøy som må behandles så forsiktig. Det er jo et produkt som definitivt kommer til å trenge vask. Og i en familie går gjerne tørketrommelen titt og ofte. Hva det enn står på lappen, vasker jeg sengetøy på 60 grader, og satser på at det går bra. Så har produsenten sikret seg at jeg ikke kan komme å klage om resultatet skulle bli dårlig.

Eplekake, selvfølgelig.

Med epler i hagen, er jeg jo bare nødt å lage eplekake. De norske eplene passer perfekt til det, siden de er litt syrlige i smaken. Friskt og godt!

Kaken er rask og enkel å lage.
Fyll:
3-4 epler
2 ss sukker
ev. smak som kanel eller vanilje

Smuldredeig:
1,5 dl hvetemel
3 ss havregryn
3 ss sukker
100 g smør

Forvarm stekeovnen til 225 grader. Smør en ildfast form.

Bland smuldredeigen først. Det lønner seg å la smøret stå litt i romtemperatur først, slik at det er mykt, når en knar den sammen.

Skrell eplene og fjern kjernehusene. Skjær eplene i båter eller skiver, som fordeles jevnt utover i den ildfaste formen. Strø sukker og ev. kanel over eplene. Fordel smuldredeigen på toppen.

Stek kaken midt i ovnen til smuldredeigen er gylden. Ca. 20-25 min.

Server med vaniljekesam, is eller lignende.

Sterk følelse av mestring.

De siste dagene har jeg skrudd sammen flere flatpakkede møbler enn noen gang. Etter hvert som en kjenner systemet, går det raskere for hver gang. Det mest kompliserte til nå, er et garderobeskap. Der er det mange smådeler som må komme på plass, før selve skapet tar form.

Det som har gitt absolutt mest hodebry, var hengslene til dørene. Den på bildet står i midten, og så er det en annen type både over og under. Å feste dem gikk greit. Men i bruksanvisningen stod det ingenting om hvordan de skal justeres etterpå. Det kan selvfølgelig bety at det ikke er nødvendig. Uansett - skapet er ferdig. Og det gir en god følelse av mestring å fullføre et sånt prosjekt.

En redningsaksjon i hagen.

Dette målet har stått ute i hele sommer, og nettet har kun tatt i mot baller, til nå. Søndag hadde dette lille pinnsvinet forvillet seg inn i nettet, og surret seg godt fast. Den raskeste måten å befri det på, var å bruke saksa.

Pinnsvinet rullet seg som en ball, med alle piggene ut, så det tok litt tid. Vi ville jo klippe uten å klippe piggene. Vi klarte til slutt å få det løst.

Og dermed har vi lært at i denne hagen, må nett av alle slag ryddes bort etter bruk. Vil gjerne unngå at flere pinnsvin setter seg fast.