Blaafarveværket.

Det var en gang. Slik begynner mange av eventyrene. Et av de mest kjente motivene, Soria Moria av Theodor Kittelsen, skal være malt omtrent herfra. Skogen har nok vokst litt til siden den gang, men vakkert er det fortsatt.

Deler av Blaafarveværket er naturlig nok stengt denne sommeren, men noe fikk vi sett. Blant annet hvordan de forskjellige blåfargene ble sortert og merket.

Steinen bakerst i bildet er en del av en kvern, som knuste kobolt til nesten støv. Fantastisk farge, ikke sant? 

Så får vi  komme tilbake en gang senere, når alt har åpnet igjen, for å se mere 😊

Sukkererter og rips.

Nå er det modne sukkererter nesten hver dag, så vi kan plukke og spise rett fra planten. Akkurat som i min barndom.

Ripsen har også vært moden en stund, og det er vel få smaker som er så typisk sommer som det. Selv om ripssyltetøy kan fryses, blir det som oftest brukt opp før det kommer til fryseren. Når ripsbusken blir større, blir det en helt annen sak 😊

Peonens første blomst.

Vi kjøpte denne peonen i 2016, og den har stått uten blomster hver sommer, men helt i slutten av juni kom den første og eneste blomsten så langt. Vakker, ikke sant?

Det er en silkepeon, og den ble kjøpt som Sara Bernhard. Den er mer rosa enn jeg hadde forventet, så derfor er jeg litt usikker. Vi har plantet peonen på nordsiden av huset, og det er nok ikke helt optimalt, men jeg tror at den nå har "knekt koden" for blomstring, sånn at det blir flere neste år.

Til høyre i bildet er en hortensia vi fikk i gave, og den eneste måten jeg får dem til å overleve på er å stikke dem ned i jorda. Vi har vært en tur på mitt hjemsted, og da kunne jeg ikke ta sjansen på å ha den i krukke. Hortensiaen har klart seg fint hittil, så da håper jeg på å klare å beholde den.

Hoya og årgangsgarn.

Min mor har i mange år hatt en hoya (porselensplante) i det ene stuevinduet. Hvor gammel den kan være vet jeg ikke, men antakelig et sted mellom 30 og 40 år.

Den blomstret så nydelig akkurat mens vi var der.

Vi holder på å rydde i barndomshjemmet mitt, og da fant vi en pose med Peer Gynt garn. Jeg gjetter på at det er fra slutten av 60-tallet, fordi vi da hadde mine søstre jakker som var strikket i sånne farger. Det er i alle fall lenge siden Sandnes Garn leverte Peer Gynt i hesper på 100 g.

Mamma strikker så og si aldri, så det må være kjøpt med tanke på å få strikkehjelp. Jeg fikk det i alle fall med hjem 😊