mandag 30. juli 2012

Heklet barnejakke.

Hekleteknikk fra Betty Barndens "Hekling".
Hadde lyst til å prøve en ny hekleteknikk, og satte i gang med noe garn jeg hadde liggende. Etter hvert fant jeg ut at det kunne være morsomt å gjøre mer enn bare å lage en prøve. Resultatet ble denne barnejakken.

Med denne teknikken (blokkmasker) kan en godt lage et helt tøystykke, for så å klippe opp og sy. Jeg syns det var mer spennende å hekle det i fasong, og gjøre hele monteringen i hekling. Det vil si, unntatt knappene. Der valgte jeg heller knapper som kan trekkes med stoff.

I denne jakken er det brukt flere forskjellige farger, og kontrastfarger. Teknikken er også fin hvis en ønsker å bruke flere nyanser av samme farge.

Spennende å prøve noe nytt!
Tegning og mål til jakken. Bolen er heklet i ett stykke.

torsdag 26. juli 2012

Lyden av flytting.

I dag ble flyttelasset til naboen hentet. Vi hørte typiske lyder av tunge steg, dunk og møbler som ble skjøvet på. Etterpå ble det veldig stille. De som bodde der reiste i forveien forrige uke. Vi venter fortsatt på å høre lyden av barna deres som lekte, og noen ganger kranglet. Den fine lyden av pianoet, når far i huset øvde, er borte. Det er rett og slett litt vemodig at de er flyttet. Vi kommer til å savne dem.
Sist det var flyttelyder i nabohuset ble det også stille etterpå. Men det var en mer rolig stillhet. Vi rakk ikke å bli så godt kjent med den familien, og rakk heller ikke å savne ten-åringslydene, og barberskummet på ville veier.

Våre nye naboer flytter inn i nærmeste framtid. Vi har hilst på dem, og de virker kjempetrivelige. Barn har de også, i samme alder som her i huset. Da blir de lyd av flytting igjen, og så familielyder. Ser fram til det siste. Flyttelydene har så mye oppbrudd i seg. Er ikke klar for det ennå. Når dagen kommer at vi skal flytte, hører lydene med, for da er det våre lyder. Men siden det ligger et godt stykke foran oss, skal vi legge alt annet til side, og bare nyte sommerkvelden.

onsdag 25. juli 2012

Fylle oppvaskmaskinen

Skulle gjerne vite hva som er den mest rasjonelle måten å fylle en oppvaskmaskin på. Begynne forfra, og arbeide seg bakover, eller omvendt? Selv praktiserer jeg det siste. Hver gang en ny tallerken eller kopp settes inn, tar jeg den ledige plassen som måtte være bakerst. Det er ut fra en tanke om at da vil den neste som åpner døra til oppvaskmaskinen med en gang kunne se at her er det ledig plass.

Når det kommer til bestikk, er det noen som konsekvent setter skaftet ned, og noen gjør det motsatte. Finnes det noen fasit her? Jeg har hittil satt alt bestikk med skaftet ned, fordi det blir plass til mer i kurven da. Unntaket er skarpe kniver, sakser m.m. De setter jeg med skaftet opp, slik at den som skal rydde på plass oppvasken ikke skal skjære seg.
Det finnes sikker mange smarte løsninger. Fint med gode tips.

Artikler om tema: 
Hvordan skal bestikket plasseres i oppvaskmaskinen?
Slik forsvinner oppvasken kjappest.

søndag 22. juli 2012

Godt å leve.


Det ER fint å legge seg og stå opp mens sola skinner, selv om dagen i dag i Norge har triste undertoner. Det er fint å våkne til to-åringens pludring, den lyse glade stemmen som forteller om smått og stort. Som krever oppmerksomhet på en positiv måte.

I dag vil det være mye fokus på ettårs-markeringen av 22. juli. Da er det godt og samtidig kunne kjenne glede over de gode tingene i livet. Kjenne på at denne tosidigheten er en del av det å være menneske. Vite at verden står stille og går videre på en gang. Vite at lyset er sterkere enn mørket. Se alle de som er sterkt berørt, og som likevel tenner håp. Kjenne at gjennom både glede og sorg er livet verdt å leve.

torsdag 19. juli 2012

Familiebilder og endring.

I flere år har jeg hatt et hull på familiebildeveggen. Opprinnelig var det fordi jeg ventet på et bestemt bilde, som ville komplettere temaet akkurat der. Bildet kom aldri, og det ble ikke til at jeg lagde en kopi av amatørbildene fra den store dagen. Så var det plutselig for sent. En endring i livssituasjon oppstod. Så om det hadde vært et bilde i hullet på familiebildeveggen, måtte det nå tas ned.

Og så står jeg der, og lurer på om hele veggen bør omorganiseres. Men så er det bare det at bildene har hengt slik så lenge, at jeg hittil ikke har tenkt over at det mangler ett. Er ikke klar til å starte omstokkingen ennå.

Like over den åpne plassen henger et av de sort-hvitt bildene som generasjonene før oss tok. Der er et par som har delt et langt liv. De har fått dager av alle slag. Både fine, sorgtyngede, gledesfylte, sjokkartede, strevsomme, lykkelige og aller mest vanlige dager. Gjennom alt dette ligger likevel en trygghet om at dette bildet ikke skal ned. Deres valg av hverandre er fortsatt tydelig, om enn av og til uforståelig.

En slik bildevegg forteller historier. Noen om enkeltpersoner, noen om tidsepoker og mye om bånd mellom mennesker. Historiene er ikke der for alle og enhver. De presenteres i et hjem, for de som er innom. Aller mest er bildeveggen til for dem som bor i hjemmet. En forbindelse mellom tider, personer og fortellinger om tilhørighet.

Forskjellige begivenheter i livet gjør at en familiebildevegg alltid er i endring. Så får en anledning til å tenke på de en uansett hører sammen med. Glede seg over det som er bra, og la sår få gro i fred.

søndag 15. juli 2012

Kjole i rødt

Med sateng kjøpt i Paris :-)
Denne kjolen laget jeg til en spesiell anledning for noen år siden, et bryllup. Kjolen er satt sammen av to deler; en kort kjole i fyldig sateng innerst, og en lang vest i chiffon ytterst. Satengen kjøpte jeg faktisk i nærheten av Sacré Coeur i Paris.

Inspirasjon til kjolen fikk jeg fra bladet Burda. Der var en kjole som hadde gjennomsiktig fotsid ytterdel, men delene var festet i hverandre. Jeg ønsket å ha mulighet til å bruke kjole eller vest sammen med andre klær, og valgte derfor denne løsningen. Ble egentlig ganske fornøyd.

Vanligvis ville jeg kanskje valgt en mindre sterk farge på antrekket som gjest i et bryllup, men akkurat denne gangen hadde jeg noen oppgaver hvor det var nødvendig å være synlig. For øvrig var sko og tilbehør i nøytrale farger og enkle former.

lørdag 14. juli 2012

Late dager i ferien.

Så nettopp et intervju med en psykolog som anbefalte å bruke ferien til å være lat. God ide syns jeg. Ikke ha allverdens planer, og la så mye som mulig av fornuftige gjøremål ligge.

Vår dag i dag har vært litt sånn. Vi hadde tenkt å vaske i huset om morgenen, men fant ut at solen skinte og temperaturen var fin, og tok heller en rusletur ut. Brukte tid med guttungen på en lekeplass, og spiste lunsj på kafe. Det blir litt mer sandete og støvete i huset denne helga, men hva gjør egentlig det? Når været er fint er vi jo likevel mest ute. Når kvelden kommer, tenner vi stearinlys og koser oss, og da vises ikke støvet uansett.

Uka foran oss er blank. Ingen avtaler, ingen planer. En god følelse. Det holder alle muligheter åpne. Vi kan reise bort, eller bare ta dagsturer. En tur utenlands? Kanskje ta en tur i badeland eller gå innom et museum? Sove lenge. En mulighet er å tusle rundt her hjemme, ta en god kopp kaffe på hverandaen og lese en avis. Høres deilig ut, ikke sant?

torsdag 12. juli 2012

Mer bål, grilling og pølser.

I dag har vi tilbragt ettermiddagen og kvelden sammen med gode venner. Vi tok turen ut i marka, for å nyte sommerkvelden ute, med bål, grilling og sosialt samvær. Flott kveld! Vi kom hjem med mange inntrykk, mette mager og bållukt i håret. Litt ute av søvnrytme, men det er helt som det skal være om sommeren.
Gjentas gjerne!

onsdag 11. juli 2012

Bål i regnvær er også helt fint.

Vi hadde en kjempefin tur i regnvær for et par uker siden. Når bare veden er tørr, lar det seg alltids gjøre å få til et bål. Og med godt regntøy, er det faktisk helt flott å sitte ute å spise, mens det regner. Ungene syns det var stas. Pølsene var jo ferdig grillet, og hva skal en klage på da?

Det er godt å ha muligheten til å være ute, å bo et sted hvor det er så mye skog og mark tilgjengelig. For ikke å snakke om sjø og strender.

Godt å ha mulighet til å la barna få kjenne gleden av friluftsliv. Så får en håpe de tar de gode opplevelsene fra de var små med seg inn i ungdomstida og voksenlivet.


mandag 9. juli 2012

Skjørt og drakt etter eget design.

Noe av det jeg liker aller best er å lage klær etter eget design. De siste årene har det blitt mindre tid og mulighet til hobbyer, så nå sitter jeg å tenker på hvilke grep som må gjøres for å komme i gang igjen.

I mellomtiden titter jeg på bilder av ting jeg har laget tidligere, og deler to av dem her.

Kappeskjørt i bomull. Pynteborder i sølv.
To-delt drakt, med v-utringning foran og bak.

tirsdag 3. juli 2012

Så grønt det er.

Så grønt det er i nord om sommeren! Passe med regn, passe med sol og fin temperatur. Alt er frodig og grønt. Det gir ro i sjela. I alle fall hos meg.

Duften av lyng og gress. Måkeskrik. Saltvannsbris. Like kort vei til havet som til skogen. Byen innen rekkevidde. Å være på et av landets smaleste steder har sine fordeler.

søndag 1. juli 2012

For en god gave...

... et barn er. Å bli foreldre er det fineste, og mest utfordrende vi har opplevd.

Vår gutt er to år. Både liten og stor på en gang. Han utvider sine grenser for hva han mestrer hver dag, minst! Gleden uttrykkes klart og tydelig når han får til noe nytt; holde balansen på en trampoline, lære et nytt ord, kle på buksa selv og mye, mye mer.

Gleden smitter over på oss foreldre. Vi får se mange ting i et nytt perspektiv, både fordi han ser ting nedenfra og opp, og fordi han opplever det meste for første gang. Vi gis sjansen til å kjenne på hvordan det var å være liten. Kjenne på at det er godt for oss å være nødt til å ha et fokus ut over oss selv. Gi omsorg og bry seg.

At det er godt å være familie.