Lyden av flytting.

I dag ble flyttelasset til naboen hentet. Vi hørte typiske lyder av tunge steg, dunk og møbler som ble skjøvet på. Etterpå ble det veldig stille. De som bodde der reiste i forveien forrige uke. Vi venter fortsatt på å høre lyden av barna deres som lekte, og noen ganger kranglet. Den fine lyden av pianoet, når far i huset øvde, er borte. Det er rett og slett litt vemodig at de er flyttet. Vi kommer til å savne dem.
Sist det var flyttelyder i nabohuset ble det også stille etterpå. Men det var en mer rolig stillhet. Vi rakk ikke å bli så godt kjent med den familien, og rakk heller ikke å savne ten-åringslydene, og barberskummet på ville veier.

Våre nye naboer flytter inn i nærmeste framtid. Vi har hilst på dem, og de virker kjempetrivelige. Barn har de også, i samme alder som her i huset. Da blir de lyd av flytting igjen, og så familielyder. Ser fram til det siste. Flyttelydene har så mye oppbrudd i seg. Er ikke klar for det ennå. Når dagen kommer at vi skal flytte, hører lydene med, for da er det våre lyder. Men siden det ligger et godt stykke foran oss, skal vi legge alt annet til side, og bare nyte sommerkvelden.