Det er frø inni her.

En av våre selvsådde planter i år er hvit brudeslør. Og nå ser det ut til at det kan bli flere til neste år.

For etter å ha blomstret rikt, endret de visne blomstene seg til slike kapsler. Nesten like vakre som blomstene :-)

I kveld tok jeg sjansen på å åpne en, og det var mange flere frø inni enn jeg trodde. Så nå vet jeg helt sikkert hvordan frøene ser ut, og jeg har mer enn nok til å så neste vår. Utrolig gøy!!!

Her er det noe som mangler.

Denne mygga kom plutselig innom. Den mangler en fot, men fløy likevel som om ingenting var hendt.

Heldigvis var dette en av dem som ikke stikker. Vi kaller dem langskankamygg. Har fått nok innsektsbitt denne sommeren! Blant annet av klegg, og da hovner jeg veldig opp rundt bittstedet. Det tar nesten en uke før såret har grodd.

Nå er forhåpentlig den verste sesongen for sånne insekt over......

Potet i blomst.

Den ene potetplanten blomstrer nå, så da er det ikke så lenge til vi kan smake på potetene. Jeg antar det er best å vente til de fleste av knoppene har blomstret.

Egentlig er dette noe jeg burde vite mer om, siden vi alltid satte potet da jeg var barn. Vi var med på hele prosessen, fra setting, via hypping og til opptaking. Men vi fulgte ikke så godt med på hvorfor tiden var inne for å ta opp potetene. Vi visste bare at det var på høsten en gang, og at vi ville få beskjed når vi skulle begynne.

Å ta opp potet var ikke det vi ungene likte best. Det var mye mer moro å være med på settingen og hyppingen. Men smaken av nypotet, tror jeg alle elsket. Og den gleder jeg meg til nå.

Espresso i rolig tempo en sommermorgen.

I disse dager er det så varmt at en kan sitte i shorts på verandaen tidlig på dagen. Varmerekord, etter hva jeg hører. Og hva er vel bedre da enn å starte dagen med en hjemmelaget latte?

Vi har en enkel kanne for å lage espresso. Den står og putrer for seg selv. Og en liten batteridrevet visp til å piske melkeskum. Det tar bare noen sekunder. Og så er det bare å ha i ønsket mengde kaffe. Kjempegodt!

Geitrams og mjødurt.

Geitrams med Saltstraumbrua i bakgrunnen.

Nå blomstrer både geitrams og mjødurt. I sær mjødurt dufter. Den er også fin å lage saft av. Da bruker en blomsten, mens den er ny.

Saften lages slik: legg blomstene i en bolle som tåler varme, og hell kokende vann over. La det stå og trekke et par timer, i alle fall til vannet er avkjølt. Så er det bare å sile saften av, blande i sukker og bittelitt vinsyre. Til slutt fylles saften på rengjorte flasker, og settes i fryseren. Flaskene må ikke være helt fulle, siden saften utvider seg når den fryser.

Mjødurt.

Tur i fjæra.

I dag har temperaturen vært mellom 26 og 30 grader i skyggen, så det er varmt nok. Ved sjøen er det litt mer trekk, så vi gikk en tur i fjæra. Der er det både svalere, og alltid noe å se på.

Dette er en gammel jegerhytte, som ikke er i bruk nå. De brukte den for å jakte på fugler, etter hva jeg har hørt.

Denne døra må antakelig har rekt på land, selv om den var høyere oppe enn hva en skulle tro var mulig. Nesten så en kan lure på om noen har satt den der som et merke, eller signal.

I tillegg fant vi kråkeboller, skjell og døde krabber. For ikke å snakke om alle steinene som måtte kastes i vannet. Godt å komme seg ut litt!

Gjensyn med Saltstraumen opplevelsessenter.

Bryllupet vårt ble feiret ved Saltstraumen opplevelsessenter, og i dag var vi en tur der igjen. Senteret har vært stengt noen år, og har så vidt startet opp igjen. Offisiell åpning er ikke før høsten 2015.

Det var veldig hyggelig å komme dit igjen. Været var like fint som den gangen. Det er et galleri i tilknytning til kafelokalet. Nå er det en utstilling av bilder tatt under vann. Spennende!

I kafeen solgte de vafler, smørbrød og is, i tillegg til suvenirer og strikkevarer. Jeg gleder meg til å komme tilbake, når bassenget utenfor er fylt igjen. Det blir spennende å se hvilke fisker som kommer til å være der.

Avslapning på landet.

Vi nyter late dager på landet i nord disse dager. Ikke noe vekkeklokke. Minimalt med avtaler. Treffe familie og venner. Veldig fint!

Og så har vi kyr og sauer like rundt hjørnet. Trivelig, syns jeg :-)

Et hjemmesydd skjørt.

Klart for klipping.

Da jeg var barn, var hjemmesydd langt nede på ønskelista. Det var ensbetydende med noe uformelig og umoderne. Den holdningen endret seg i løpet av noen år, så i slutten av ten-årene sydde vi gjerne, og brukte alt mulig slags materialer. Husker en venninne laget seg en kjole av flanellslaken. Da syns vi det var tøft. Nå vil jeg si det var mer spesielt enn pent......

Mitt siste syprosjekt er et skjørt i dongeri. Jeg har tittet litt på skjørt i forskjellige butikker, uten å kjøpe noe. For den som syr litt, samler det seg alltid opp et lager med stoff og stoffrester. Sånn er det også her. Det er ikke så ofte jeg syr dongeri, men jeg hadde faktisk en rest, stor nok til et skjørt. Så da var det bare å komme i gang.

Stoffet er kjøpt på Stoff og stil, mørk blå dongeri. Mønsteret har jeg laget selv (for en del år siden), med utgangspunkt i et skjørt fra Burda. Det sparer en del arbeid. Det opprinnelige mønsteret var i tre deler, med innsnitt foran og bak. Jeg valgte å dele det opp, og klippet papirmønsteret opp fra bunnen av innsnittene. På den måten ble det mulig å gi skjørtet fire små splitter i kanten nede, i stedet for en stor.

Det er glidelås midt bak. Forrige gang jeg brukte dette mønsteret, fikk skjørtet en glidelås fra et gammelt pennal. Denne gangen lette jeg i gamle sy-ting, og fant en glidelås jeg arvet fra min farmor for veldig lenge siden. Det ville selvfølgelig være enklere å bare kjøpe en ny, men det tar lengre tid, og når en er ivrig for å bli ferdig, og det finnes løsninger like i nærheten.......

Bildet av det ferdige skjørtet er tatt like etter at de siste trådene er klippet. Ustrøket, men ellers klart til bruk.

Etter å ha blitt brukt litt og vasket noen ganger, vil det få det preget dongeri ofte har, og som i alle fall jeg liker godt.

Årets bringæbær og rips er klare for innhøstning.

Både bringebærene og ripsen i felleshagen her er moden nå, så i dag har vi plukket litt til sylting. Det har vært så varmt, at alt modnes fort. Fikk nesten inntrykk av at bringebærene ble modne fortere enn vi plukket.

Vår sedvane tro, tar vi ikke alt som er. Det skal være noe igjen til fuglene, og noe til å falle på bakken. Og ikke minst skal naboene også ha glede av å smake litt og plukke litt.

Rips.

Bringebær.

Utendørs kunstutstilling i Viborg.

Like i nærheten av der vi bodde i Viborg, var det en utendørs kunstutstilling, Viborg International Billboard Painting Festival . Vi gikk flere runder og så på maleriene. De var kjempestore, og lå langs en turløype.

Min første favoritt var denne. Teksten er på italiensk, så jeg vet ikke hva den betyr..... Kunstneren heter C. Alviti. Les mer om de forskjellige kunstnerne her.

Denne syns jeg var litt morsom, med vinduspussere montert. Kunstneren er dansk, og heter Christian Dinesen.

På andre runde, kom vi til denne, som absolutt er en favoritt. Kunstneren heter Kari Svensson, og er fra Færøyene, etter hva jeg forstod.

Kunst plassert ute i det fri, langs en flott tursti, er akkurat etter min smak. Da får en både nyte å være ute, og se flott og spennende kunst.

Sortebrødre Kirke og Bibelhaven i Viborg.

Vi har hatt noen deilige dager i Viborg i Danmark. Det var en akkurat passe avslappende by, med noe av interesse for en hver.

Så vidt jeg forstår, har Viborg hatt en status som en slags hellig by, med mange kirker og kloster fra gammelt av. Både Bibelhaven og Sortebrødre Kirke hørtes spennende ut, så vi gikk innom begge steder.

Bibelhaven ble anlagt i 1989, og inneholdt både kjente og ukjente planter. Agurk for eksempel.

Tornebusken har jeg jo hørt om, men aldri sett, så vidt jeg vet. Hver plante hadde et skilt, hvor det stod litt om planten, og et bibelvers eller to knyttet til den.

Fiken og fikenblader er uløselig knyttet til bibelhistorien.

Dette bildet er tatt fra undersiden av prekestolen i Sortebrødre kirke. Den hadde mye fin utsmykning. Oppe på kanten, ved siden av der presten står og preker, stod det en liten ramme med fire timeglass. Hvert av dem tar et kvarter. Det var for at menigheten skulle passe på at prekenen ikke varte mer enn en time! Tror det må være ganske sjeldent at noen preker så lenge nå for tiden.

Flott altertavle, med mange detaljer. Selve kirkebygget er fra 1200-tallet, men alt interiøret er fra 1700-tallet. Det måtte lages nytt etter en brann.

Jeg syns ytterveggene på kirka var så fine, med sorte steiner innimellom de røde, slik at de dannet et mønster.

En flott kirke! Vel verdt et besøk.

Legoland.

Mitt første møte med Legoland noensinne var i går. Dessverre gikk jeg tom for strøm, så det ble ikke så mange bilder.......

Uansett, Legoland var en flott opplevelse! Vi var med på flere aktiviteter enn jeg hadde trodd vi skulle rekke. Jeg lot meg imponere over hva de har fått til. Blant annet prøvde vi de små båtene. De gikk på rekke og rad langs en kanal. I akkurat passe tempo, så de ikke kolliderte, og sånn at avstigning og ombordstigning gikk som smurt. Det er mye som skal beregnes for å få det til.

Noe kø-ståing ble det, men ikke så mye som en skulle tro, med alle de menneskene som var der. Mye spennende både å se og oppleve. Vi må nok tilbake dit.

Frokost til sjøs.

Å innta frokost i baugen på en båt, er en fin start på dagen. Selv om dagen startet kl. 05.30!

Plena har blitt en kløvereng.

Og det ser humlene ut til å kose seg med. Det har vært sånn en ukes tid. Jeg liker å se på kløver, og syns det er helt flott at insektene har noe å glede seg over.

Ser at også Slottet har tenkt på innsektene. De har laget egne enger i Slottsparken, som skal slås bare to ganger i sesongen, slik at deres egne bier, og andre insekter finner næring. Et godt tiltak, syns jeg.

Kan det være en linplante?

Skjønnheten blomstrer fortsatt :-)

Jeg fikk et tips fra en venninne i dag, om at dette kunne være en linplante. Det førte meg til Norges Linforening, hvor det står om de røde linplantene. Det er en viss likhet, er det ikke?

Rosene blomstrer.

Nå blomstrer rosene mine :-)

Den ene er en Flammentanz, som var ny i fjor. Så den blomstrer litt beskjedent, men vakkert.

Og så Morden Fireglow. Den er remonterende og står med mange knopper nå. Den har hatt litt lus, men jeg tror jeg er kvitt dem. Håper den blomstrer hele sesongen.

En ukjent skjønnhet.

En ny blomst har sprunget ut fra blomsterblandingen vi sådde i vår. Jeg vet ikke hva den heter, men syns den er aldeles nydelig!

Petunia igjen.

Kornblomst fra frøblandingen.

Også fra frøblandingen. Jeg vet ikke navnet på den heller :-)

Kort vei mellom synlig og usynlig.

Han stod på trikkeholdeplassen, tydelig opptatt av å bli sett. Alt ved ham gav uttrykk for det, fra de ekstremt fargerike klærne, til parfymen som kjentes fra mange meters avstand. Til og med brilleinnfatningen var tilnærmet selvlysende.

Det var helt umulig å ikke se ham. Han var veldig kontaktsøkende. Så mye at han ble gjort usynlig. Alle trakk seg unna.

Noen holdeplasser senere kom en eldre kvinne om bord. Også hun i sterke farger. Men de var satt sammen på en annen måte. Hun tok seg svært flott ut, gjorde ikke noe større vesen av seg, og virket selvsikker.

Det var underlig å se de to, på samme sted, og med et forholdsvis likt utgangspunkt. Hvor forskjellig de likevel ble oppfattet.