søndag 30. desember 2012

Til og med leker kommer som flatpakke.


Parkeringshus fra Bburago.

Vi burde sikkert ha visst det, men er likevel overrasket over hvor mange leker som kommer som flatpakke, eller med behov for en eller annen form for montering. Foreldre som har gått veien før oss, ler og sier at dette er bare starten. Og når det passer slik at de er på besøk når noe skal pakkes ut, ser vi det i praksis. De har skikkelig rutine på å sette sammen delene slik at det blir riktig. Regner med at vi blir like rutinert etter hvert. Til og med klistremerkene kommer med eget kart for hvor og hvordan de skal plasseres. Noen av dem er ren reklame for produsenten.

Mottakeren av lekene interesserer seg for dem en stund, og så vil han veldig gjerne se hvordan de så ut før montering, og setter i gang full demontering. De forskjellige delene finner helt nye bruksområder. Eskene lekene kom i er nesten det flotteste. De forflyttes fra rom til rom, alt etter hva leken går ut på.

Så får vi se om interessen for selve leken tiltar. Hvis ikke, vil den nok diskret bli omplassert til et annet sted i huset, og så bli plukket fram igjen ved en senere anledning.

fredag 21. desember 2012

Hvis jeg ved en tilfeldighet skulle møte Jo Nesbø...

Hvis jeg en gang skulle møte Jo Nesbø på en kafé eller lignende, ville jeg forhåpentlig være modig nok til å gå bort og hilse på ham. Aller helst skulle jeg foreslå å ta en prat over en kopp kaffe. Mest sannsynlig ville han takke høflig nei. Men hvis han nå skulle takke ja, ville jeg ha en forventning til at samtalen måtte bli interessant. Om løst og fast, og om livet. Noen uenigheter ville det være, og noe å lære.

Selvfølgelig måtte jeg på et tidspunkt komme med et forslag om et felles bokprosjekt. Det er nesten ikke til å unngå under en samtale med en forfatter av det formatet. Naturligvis ville han litt brydd si noe om store planer framover og full avtalebok. Det ville ikke være det minste rart. Men om han nå likevel skulle være litt nysgjerrig, ville jeg foreslå å skrive om et mysterium fra virkeligheten. Fra gamle dager. Med alle ingredienser. Også død. Utfordringene for å få prosjektet i havn ville stå i kø. Med de riktige ressursene de likevel være mulig å overvinne.

Sannsynligheten for å møte Jo Nesbø er ikke stor, men tenk så spennende det hadde vært!

lørdag 15. desember 2012

Fin trening for armene å bake lefser.

Bilde fra fjorårets bakst.
I dag har jeg bakt lefser til jul. En variant av Nordlandslefser.


Å stå og kjevle er jammen fin trening! I alle fall når benken er i passe arbeidshøyde. Både armer, skuldre og rygg er i bevegelse. Tanken kan ta seg litt fri, etterhvert som arbeidet går automatisk.

Så skal lefsene stekes, og det går alltid mye fortere enn en tror. Takka er varm, og det blir jeg også. Steking går fortere enn kjevling.

Til slutt skal lefsene bløtes, smøres og brettes. Trivelig forberedelse til jul, og godt til kaffen :-)

fredag 14. desember 2012

En gang skulle posten alltid fram.

Knyttet til julens forberedelser er det å sende pakker til familie og venner på andre kanter av landet en heller strevsom øvelse. I den forbindelse har Vårt Land intervjuet noen av dem som står midt oppi det, og tema er pris.

Postens smartpakker har hatt en prisøkning de siste ti år langt utover det andre varer har hatt i samme tidsrom. Dette samtidig som mer og mer av arbeidet med å få sendt post legges over på kunden. Det siste året har Posten i tillegg laget nye regler for å sende brev. Nå må kunden vite vekt, tykkelse, lengde og bredde på brevet for å kunne beregne porto.

Og apropos porto, Postens prisveileder gjør det ikke enklere. Om ti til tjuefem kilo er bursdagsgave til Lise, hva forteller de meg? Ikke mer enn at jeg må klikke veldig mange flere ganger for å finne pris på min sending.

Når endelig mitt brev er klart for sending, spør jeg om det vil være framme hos mottaker neste dag, når det går som A-post innenlands. Nei, det er det ingen garanti for, er svaret. Og sånn er det.

Så en uke etterpå får jeg melding fra mottaker at nå er brevet kommet, noen dager for sent for gratulasjon. Forklaringen er den at Posten har åpnet brevet for om mulig å finne min adresse. Brevet var visstnok noen gram for tungt, og skulle hatt straffeporto på sekstiåtte kroner, eller noe sånt.

Så Posten har råd til å bruke dyr arbeidskraft for å åpne et brev, i håp om å tjene knapt hundre kroner. Hva er logikken her? Timesprisen for den ansatte kan fort koste mer enn mulig inntjening på straffeporto. Kanskje håper de at det skal ha oppdragende effekt på meg, og på den måten lønne seg.

Heldigvis finnes det fortsatt noen hyggelige og dyktige skrankefunksjonærer, som gir gode råd til både pakking og pris. Jeg håper endelig Posten skjønner hvor verdifullt det er å ta vare på dem.

søndag 9. desember 2012

Kjempefornøyd med trøye i ull fra Kari Traa.

Fin bruk av kontraster.
Med temperatur langt under null i flere dager har jeg virkelig fått testet mine nye trøyer i ull av merke Kari Traa, serien Rose.

Det er kun en ting å si, jeg er kjempefornøyd! Trøyen sitter godt, er behagelig å ha på og klør ikke. Og så er de selvfølgelig lune i kulda :-)

Og vips, klar til å gå ut.


I tillegg er de fine å se på. Så fine at jeg bruker dem på jobb.Noe ull for damer er kun egnet som undertøy, men disse trøyene erstatter glatt toppene i bomull på denne årstida.

Foreløpig har jeg ikke kjøpt longsene i samme serie, men de ligger høyt opp på ønskelista.

fredag 7. desember 2012

Adventskalender som er enkel å lage, og som ikke tar veldig lang tid.

Årets adventskalender gikk raskere å lage enn fjorårets. Det var takket være ferdige papirposer fra Ark Bokhandel. Med dem fulgte klistrelapper med nummer for hver dag.

Utgangspunktet er rett og slett en kleshenger, som jeg har dekorert. Så er det bare å feste pakkene på nedre stang med bånd. Her har jeg brukt gavebånd, fordi vi ganske enkelt klipper over båndet for hver gang en gave skal ned.


Jeg vet det finnes mange mer elegante løsninger, men denne er veldig gjennomførbar i en travel hverdag :-)


Med lilla bomullsbånd og hekling i sølv.

onsdag 5. desember 2012

Et dikt til advent for drømmende hjerter.

Mitt adventsdikt, fra 2011. Inspirert av et år med litt av alt. Noen virkelig vanskelige utfordringer, parallelt med jubileer og store gleder. Publisert første gang i Budbærerens adventskalender 6. des. 11.

Adventsdikt


Med en hjertedør på gløtt
vises litt av livet.
Kanskje vondt og kanskje søtt,
mot julen gradvis mere rødt.
En fanges litt i drivet

Mitt eget hjerte fylles av
drømmer, håp og lengsel.
Drømmen blind for framtids kav,
håpet går til gledens hav,
overstiger stengsel.

Høst og vinter gir oss nok
lengsel etter våren.
Lyst og fint i hver en krok,
ligner Lyset i en bok,
for hjertet styrketåren.
A.S.B 5. des. 2011

søndag 2. desember 2012

Endelig tid for fiolett!

Jeg liker fiolett. Selvsagt kan en bruke fiolett hele året, men i adventstida utvides bruksområdet. Lys, duker, pyntegjenstander osv. Jeg liker engler. Så de plasseres nå rundt omkring. Hvite og lilla.

Stjernene er på plass i vinduene, og en adventsstake. Fiolett i stua, på kjøkkenet, soverom og til og med badet har fått noen innslag.

Sånn skal det få være fram mot lille julaften. Da er det tid for rødt. I mellomtiden skal jeg nyte alt det fiolette.