Bergmaleri like ved Sandbakken.

I dag har vi sett et bergmaleri i Østmarka. Det er like ved Sandbakken, og er en av de historiske postene i Ola Dilt. Kunstneren, Helmuth Alfred Rohloff, laget dette og to bergmalerier til som fortsatt eksisterer. De er visstnok i samme område.

Jesus-motivet ved Sandbakken.

Dette maleriet med Jesus-motiv skal være det som er best bevart. Jeg har brukt mobilkamereaet, i litt regnmørk skog, uten blitz, så kvaliteten på bildet kunne vært bedre.

Klippetang og litt info om kunstner og maleri.

Post nr. 39 lå fint til, og var ikke vanskelig å finne.

Hanefar pusset fjærene,

På Sandbakken benyttet vi anledningen til å titte på dyrene, og kjøpe vafler i kafeen.

Sauene hadde en stor inngjerding, og godt med gress.

 

Nesten den eneste bilen i tillegg til vår som var på parkeringa i dag.

Parkeringa var nesten tom i dag. Det regnet ganske kraftig i perioder, så det er nok forklaringen :-) Vi hadde en fin tur likevel. Veldig koselig å være på Sandbakken på en sånn dag, da det er roligere enn normalt. Det gjentar vi gjerne.
 

Solkrem er det visst nok av.....

Jeg hadde egentlig en plan om at vi skulle bruke opp en flaske solkrem, før vi åpnet en ny, men sånn har det ikke blitt :-)

 

Nå har vi flere halvfulle flasker, og lite sol.....

Regnkåpe som holder regnet ute.

De siste dagene har jeg virkelig hatt bruk for regnkåpen min. Det har mer eller mindre regnet fra morgen til kveld. For meg er paraply upraktisk å bruke. I alle fall hvis en har litt å bære på, eller en vogn som skal trilles.

Så da er det fullt regnhyre for større turer, og regnkåpe på kortere turer som på vei til og fra jobb.

Denne kåpa fra Kari Traa kjøpte jeg i fjor, og er veldig fornøyd så langt.Jeg liker at den er fasongsydd, og litt lang. Stoffet er kraftig, og minner om gammeldags oljehyre. Det puster altså ikke så mye, men til mitt bruk er det helt greit. På kjølige regndager bruker jeg gjerne en ulljakke under, siden kåpa ikke har for eller noen form for isoli.

Fargen, fasongen og de søte detaljene er for meg et hyggelig innslag på gråværsdager. Og det er absolutt et pluss!

Kan strammes med borrelås.

Snøring i livet.

Søt kanting med volanger.

Splitt bak.

Hette med brem i forkant.

Markjordbær i regnværet.

Regnvær eller ei, markjordbær gir en smak av sommer.

Er glad det er en del i bedet mitt. Og etter hvert i magen :-)

Sosiale medier, masker og ansikter.

En av mine kolleger, Åshild Ellingsberg, har skrevet et humoristisk innlegg om bruk av sosiale medier. Om å bli akterutseilt i den verdenen. Og om å skape et bilde av seg selv.

Det får meg til å tenke på prioriteringer. Hva som er viktig når. Hvordan en vil bruke tiden sin. Og hva det hele er verdt.

Innlegget fikk meg også til å tenke på dette med fasade. Hvordan sosiale medier brukes for å bygge "image". Jeg registrerer at temaet nå og da debatteres. Hvor sunt det egentlig er å ha muligheten til å skape et bilde av seg selv på den måten.

Å pusse på fasaden er jo ikke noe nytt. Det har mennesker gjort til alle tider. Det som er nytt nå, er vel hvilket omfang en har mulighet til å gjøre det i? Bredden og fleksibiliteten til sosiale medier åpner et større rom å vise seg fram i enn noensinne tidligere.

Før eller siden vil de fleste oppleve at livet tar sin egen retning, og at fasaden sprekker. Henrik Ibsen gjorde begrepet livsløgn kjent gjennom stykket Vilanden. Sosiale medier er i seg selv bare verktøy. For de som ønsker å være i en livsløgn er det et av de beste verktøy som har eksistert.

Men - et godt verktøy kan brukes til så mangt. Ved bruk av sosiale medier, har åpenhet og ærlighet akkurat samme plattform som alt annet. Og da er jo valget opp til den enkelte.

Oransje, blått og hvitt.

Til å være en rest med frø, som var utgått på dato for lenge siden, er jeg fortsatt imponert over spiredyktigheten. Det underlige er at de som står i potter på verandaen nesten er finere enn de som står i bakken. Jeg hadde forventet at det skulle være motsatt.

Noen bilder fra verandaen:

Ringblomsten lyser opp med sin sterke oransje farge.

Kornblomst i blått.

Og så disse søte hvite som jeg ikke vet hva heter.

Og ennå er det noen, for meg ukjente planter, som ikke har sprunget ut. Venter i spenning :-)

Overnatting i telt ved Store Skillingen.

Vi har overnattet i telt fra i går til i dag! Ved vannet Store Skillingen, like i nærheten av Stryken. For minstemann var det første overnatting ute :-) Virkelig smak av sommer!

Turen var i regi av Tråkk Familie, Oslo. Vi parkerte ved Stryken stasjon, og gikk omtrent en kilometer derfra. Det var akkurat passe langt med full oppakning. Vi skulle jo bære det meste av utstyret, og samtidig holde følge med smårollingene.

Store Skillingen passer godt for turer som dette. Vi satte opp teltene på en slette, hvor det allerede er en etablert bålplass like ved vannet. Der er også en liten strand, som egner seg godt for bading. Det ble det ikke noe av denne gangen, siden været var noe ustabilt. Dessuten var både mygg og knott begeistret for besøket, så vi unngikk å gå med huden bar i så stor grad som mulig.



Likevel ble det god anledning til aktiviteter av forskjellig slag. Det ble laget sandkaker av ekte sand. Noen prøvde fiskelykken. Et par av de minste fikk en ære å sveive inn noen av mine gamle sluker. Når sveivinga gikk for sakte, huket et par sluker seg fast, og ble sittende. Et godt påskudd for å kjøpe nye?

Å kaste steiner i vannet var også populært. Noen plumpet uti, og måtte skiftes på. Også jeg gled på en stein, og ble våt på den ene foten. Da er ull uunnværlig :-)

På Tråkk-turer deler vi også noe fra Bibelen på enkelt vis. Kortfattet og uhøytidelig, slik at både store og små henger med.

Pølsegrilling og måltider i felleskap er en viktig del av turene. Sitte ute og kjenne på vær og vind. Kjenne at det er godt å være sammen på denne måten. Glede seg til neste tur :-)

Peonen med sine vakre blomster.

Peonen har akkurat begynt å blomstre, og jeg beundrer den flere ganger om dagen :-)

Den har flere knopper, så jeg håper ikke regnet i kveld kommer til å slå for hardt. Jeg vil gjerne se dem alle i full blomst :-)

Gammel kaffekvern.

I det siste har en gammel kaffekvern stått på ønskelista. Av den enkle grunn at jeg har lyst til å male kaffe på en sånn. De nye kvernene er sikkert mer effektive, men på langt nær så koselige :-)

Av minnene fra tidlige barneår er noen knyttet til mine bestemødre som satt med kverna i fanget og sveivet. Den hyggelige stemningen rundt, og duften av nykvernet kaffe.

Nå har jeg faktisk fått en kaffekvern, og er veldig fornøyd med det. De første kaffebønnene er malt. De ble noe mer finmalt enn tenkt. Må antakelig forhøre meg med noen i foreldregenerasjonen om hvordan den stilles inn. Jeg vil gjerne ha noe annet enn "pulverkaffe" til frokosten :-)

Gardeniaen blomstrer.

Midt i all blomstringen ute, er det jammen kommet blomster inne også. Gardeniaen står her med sin ene blomst og dufter alldeles nydelig. Om det kommer flere blomster vet jeg ikke ennå, men jeg er veldig fornøyd med at det i det hele tatt kom en :-)

Så har den blitt godt vannet og stelt av eieren, som nevnt i et tidligere innlegg.

På tur med Ola Dilt.

I år er vi litt sent ute. Sesongen for turorientering med Ola Dilt starter i mars, og vi har begynt først nå. Det betyr at en del av postene blir tatt inn før vi rekker å finne dem. Men det gjør ikke så mye, fordi vi koser oss sånn med å ta dem vi rekker :-)

To poster ble det på oss i dag. Nr. 1 og nr. 36, som er en historisk post. Vi tok den historiske posten først. En bunkers fra krigens dager, like ved Østmarksseteren. Derfra gikk det greit opp til post nr. 1. Så hadde vi tenkt å ta nr. 2 også, men fant ut at det ble for krevende for minstemann. Det får bli en egen tur dit.

Noen bilder ble det også :-)

Post nr. 1

Litt steinete langs ruta.

Dagens Kierkegaard.

Noen sitater er virkelig verdt å ta vare på :-) Kierkegaard har mange av dem.

Dette er klippet fra avisa Vårt Land.

Det er hundre år siden kvinner fikk stemmerett i Norge.

Har akkurat lest en kronikk av Norges eldste mann. Han er født i 1907.

Noe av det han kommenterer er 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i Norge. Det er nesten ikke til å tro nå, at en i det hele tatt kunne tenke at kvinner ikke skulle delta i valget.

Min mormor rakk å bli elleve år før hennes eldre søstre kunne stemme. Det må ha vært store diskusjoner omkring temaet. Jeg vet ikke hvordan hun opplevde det, men jeg vet hun var svært bevisst på å bruke stemmeretten. Min mormor var egentlig hele livet opptatt av kvinners mulighet til å ha samme vilkår og muligheter som menn.

Hundre år er både kort og lang tid. Det er kort, når en tenker på hvor nær fortid det er. Og så er det langt nok til at vi glemmer at det har vært sånn, og tar som en selvfølge de rettigheter vi har nå.

Kanskje vi skulle benytte jubileet til å tenke på våre medsøstre som ennå ikke har muligheten til å avgi stemme. Til å kjenne på at det tross alt ikke er så lenge siden vi også var der. Og hvis mulig, støtte dem på deres vei for å nå samme mål.

Det var i grunnen moro å hoppe paradis.

Som barn hoppet vi mye paradis. Mens skolegårdene ennå var gruslagt. Vi brukte pinner og streket opp firkanter og rundinger, alt etter hvilken variant vi skulle hoppe. På asfalt er det selvfølgelig mer praktisk å streke med kritt.

Den varianten vi brukte mest så omtrent slik ut:

Til den måtte vi ha en flat sten, som skulle kastes og treffe første rute, uten å berøre strekene. Så skulle vi hinke og dytte steinen fra rute til rute i en bestemt rekkefølge. Hvis foten eller steinen berørte strekene, var det neste mann sin tur. Så måtte vi huske hvilken rute vi var kommet til, slik at vi kunne begynne der i neste omgang.

En annen variant vi brukte en del så omtrent slik ut:

Reglene for denne var stort sett de samme som for den første.

Vi hoppet også paradis i sirkel:

Til denne varianten brukte vi ikke stein. Jeg er litt usikker på hvordan vi egentlig brukte bena, fordi vi krysset den ene foran den andre mens vi hoppet. Samtidig skulle vi ramse opp for eksempel jentenavn som begynner på A. Så var det om å gjøre å komme på flest navn. Så gikk vi videre i alfabetet når alle hadde prøvd med samme bokstav.

Det var ikke rent få timer som gikk med på å hoppe paradis. Vi likte det godt, i tillegg til mange andre leker og aktiviteter. Veldig mange uteaktiviteter egentlig. Og rikelig anledning til å være i bevegelse. Vår fritid var i all hovedsak uorganisert, men inneholdt likevel alle de elementene som er viktig for barns utvikling og læring. Vi tenkte ikke på det da, men jeg er helt klart takknemlig for det nå.

Les gjerne mer om leken og dens historie her.

Det blomstrer på fellesområdet også.

Store deler av hagen her er fellesområde. Der er også mange planter, både med og uten blomster.

 Syrinene blomstrer for fullt.

Rabarbraen har også veldig flotte blomster.

Det ble ikke til at jeg plukket stilker til rabarbrasyltetøy i år, men det kommer nye muligheter :-)

Sommerblomster på verandaen.

Det er så spennende å se hvilke blomster det ble av den blandingen vi sådde på vårparten :-)

Nellikene har jeg kjøpt, men de små lys rosa var i frøblandingen. Jeg vet ikke hva de heter, men syns de er kjempesøte.

Dette er nok kornblomst av den "tradisjonelle" sorten - blå. Passer godt til meg som er glad i blått :-)

Disse vet jeg heller ikke navnet på. De ser ut til å bli hvite. Gleder meg til å se den med utsprungne blomster.

I tillegg står de første ringblomstene med knopp, de også fra frøblandingen.

Det er utrolig mye glede med blomster!

Flere glimt fra Stavern.

Kom hjem i dag, etter noen flotte sommerdager og jobbdager i Stavern. Skulle gjerne tatt flere bilder, men hadde ikke tid til det :-)

Vakkert i Stavern.

På jobb på Stavern Folkehøyskole, Fredtun. Har heldigvis en og annen pause, slik at vi får se hvor vakkert det er her i området :-)

En interessant bok om ekteskapet.

Det er først nå jeg har oppdaget forfatteren Elizabeth Gilbert. På vår tur i Sverige kom jeg over denne boken "I nöd och lust", på norsk "Evig din".

I begynnelsen av boken gjør forfatteren det helt klart at hun ikke under noen omstendighet ønsker å gifte seg på ny, etter å ha gått gjennom en trasig skilsmisse. Kjæresten har en lignende erfaring, så de er skjønt enige om at ekteskap er helt uaktuelt. Så blir de likevel tvunget til å ombestemme seg.

Det får Gilbert til å begynne å studere skikker rundt bryllup, og forventninger til ekteskap i forskjellige kulturer og verdensdeler. Ikke minst leser hun statistikker.

Alt dette klarer Gilbert  presentere på en interessant og humoristisk måte. Selv om jeg kanskje ikke er enig i alle konklusjonene, syns jeg det var en spennende bok.

Godt mottatt, selv om besøket gjaldt bare et glass vann.

Et glass vann. Det var det eneste jeg tenkte på akkurat da.

Jeg hadde gått et stykke nedover byen, mens jeg ventet på trikken som skulle i min retning. Hjemover. I deilig sommervær gikk jeg i raskt tempo fra holdeplass til holdeplass. Sjekket estimert ventetid underveis. Det var varmt, og jeg ble tørst. Ved Tinghuset ligger både en holdeplass og en bar; Herr Nilsen. Ventetiden var nå på fire minutter, så det var tid nok til å stikke innom Herr Nilsen for et glass vann.

En favoritt som kunde blir en ikke ved å be om et glass vann. Det gir jo ingen inntekt. Bartenderen var likevel svært hyggelig. Hadde godt med isbiter i glasset, og fylte på med vann. Sørget for at jeg følte meg versatt som kunde, tross alt :-) Han visste virkelig å gjøre det lille ekstra.