tirsdag 25. juni 2013

Sosiale medier, masker og ansikter.

En av mine kolleger, Åshild Ellingsberg, har skrevet et humoristisk innlegg om bruk av sosiale medier. Om å bli akterutseilt i den verdenen. Og om å skape et bilde av seg selv.

Det får meg til å tenke på prioriteringer. Hva som er viktig når. Hvordan en vil bruke tiden sin. Og hva det hele er verdt.

Innlegget fikk meg også til å tenke på dette med fasade. Hvordan sosiale medier brukes for å bygge "image". Jeg registrerer at temaet nå og da debatteres. Hvor sunt det egentlig er å ha muligheten til å skape et bilde av seg selv på den måten.

Å pusse på fasaden er jo ikke noe nytt. Det har mennesker gjort til alle tider. Det som er nytt nå, er vel hvilket omfang en har mulighet til å gjøre det i? Bredden og fleksibiliteten til sosiale medier åpner et større rom å vise seg fram i enn noensinne tidligere.

Før eller siden vil de fleste oppleve at livet tar sin egen retning, og at fasaden sprekker. Henrik Ibsen gjorde begrepet livsløgn kjent gjennom stykket Vilanden. Sosiale medier er i seg selv bare verktøy. For de som ønsker å være i en livsløgn er det et av de beste verktøy som har eksistert.

Men - et godt verktøy kan brukes til så mangt. Ved bruk av sosiale medier, har åpenhet og ærlighet akkurat samme plattform som alt annet. Og da er jo valget opp til den enkelte.

4 kommentarer:

  1. Kloge ord - ja, det er noget, vi, der bruger de sociale medier, skal tænke på!

    SvarSlett
  2. Ja, det er absolutt noe å tenke på. Den godeste Henrik Ibsen hadde mange flotte skuespill. Både Villanden og et Dukkehjem gir spark både hit og dit. «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme»... Livsløgn kan i noen sammenhenger være viktig også for enkelte, for ellers hadde kanskje noen gått helt til grunne... Facebook er på godt og vondt en ting som er kommet for å bli, men jeg er ikke veldig begeistret for dette mediet må jeg innrømme. Blogg er bedre... ;-)

    SvarSlett