Det er hundre år siden kvinner fikk stemmerett i Norge.

Har akkurat lest en kronikk av Norges eldste mann. Han er født i 1907.

Noe av det han kommenterer er 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i Norge. Det er nesten ikke til å tro nå, at en i det hele tatt kunne tenke at kvinner ikke skulle delta i valget.

Min mormor rakk å bli elleve år før hennes eldre søstre kunne stemme. Det må ha vært store diskusjoner omkring temaet. Jeg vet ikke hvordan hun opplevde det, men jeg vet hun var svært bevisst på å bruke stemmeretten. Min mormor var egentlig hele livet opptatt av kvinners mulighet til å ha samme vilkår og muligheter som menn.

Hundre år er både kort og lang tid. Det er kort, når en tenker på hvor nær fortid det er. Og så er det langt nok til at vi glemmer at det har vært sånn, og tar som en selvfølge de rettigheter vi har nå.

Kanskje vi skulle benytte jubileet til å tenke på våre medsøstre som ennå ikke har muligheten til å avgi stemme. Til å kjenne på at det tross alt ikke er så lenge siden vi også var der. Og hvis mulig, støtte dem på deres vei for å nå samme mål.