onsdag 31. oktober 2012

Det er godt med fargerike planter om høsten.


Fornøyd med denne fra Hageland. Impulskjøp :-)
Nå regner det, og det er akkurat som om regnet stjeler det som måtte finnes av dagslys. I denne tiden oppleves fargene viktige. At lauvet på trærne blir gult, oransje og rødt nå, er til god hjelp.

Hjemme har jeg også pyntet med høstens fargesterke planter. En ligner på røsslyng (bildet), men heter visst egentlig Calluna. Har også funnet en som ligner på sølv (Calocephalus), og satt den ved siden av tyttebær.

Ble så fornøyd at jeg vurderer å sette ut noen flere krukker enn opprinnelig tenkt. Så lenge både krukke og plante tåler frost skulle det gå bra :-)

Så kan det regne eller bli sol. Plantene kommer til å stråle ut sine farger uansett. Skulle det bli snø, får lyset bedre vilkår, og plantene får beskyttelse mot den verste frosten, slik at de kan imponere med sine farger igjen når snøen smelter.

torsdag 25. oktober 2012

Kanskje vi ser hverandre, uten å se?

Har i det siste tenkt mye på hvor ofte vi tillegger andre mennesker tanker og meninger, egenskaper eller manglende egenskaper. Hvordan vi lar det påvirke vår holdning til dem, og hvordan det i neste omgang påvirker våre handlinger i forhold til dem.

Hvor ofte mangler vi ikke det hele bildet? Sammenhengene, omstendigheter og den enkeltes forhold til sine aller nærmeste. Hvor ofte ser vi ikke forskjellighet som et problem mer enn en ressurs?

Vigdis Berland Øystese skriver om en som ikke gjør forskjell på folk. Om en som ser det hele bildet. Et eksempel en gjerne skulle følge, selv om en ofte kommer til kort.

Å lære seg å være raus tar tid. Det hender at de beste læremestrene i så måte er noen helt andre enn forventet. Mennesker som har opplevd raushet har kanskje lettere for å gi det videre. Lettere for å se og vurdere et resultat på en mer nyansert bakgrunn.

Den som klarer å danne seg et bilde av sine medmennesker med både nyanser og kontraster, vil styrke sine forutsetninger for å gjøre gode valg for veien videre sammen.

mandag 22. oktober 2012

Jeg strikker og strikker og blir aldri ferdig....


Dette skal bli framsiden av shortsen.
Jeg vet det tar lengre tid med tynt garn, men så ville jeg gjerne bruke akkurat dette garnet. Babyull fra Gjesdal. 100 % merinoull. Det er mykt og godt, og gir god bevegelsesmulighet.

Jeg har tenkt å lage en shorts. Øverste del er ferdig, og første ben er påbegynt. Egentlig skulle det være fem pinner, men en manglet, så nå strikker jeg med fire. Litt plunder for å få et godt grep, med det går.

Er veldig spent på det ferdige resultatet :-)
Kjøpt gjennom Sparkjøp.

tirsdag 16. oktober 2012

Det er en glede å bake sammen med barn.

Små barnehender bokser ivrig i brøddeigen. Så stort det er å få være med på bakinga. Gleden smitter. Dette skulle en gjøre oftere. Barnet vil lage rundstykker. Får tildelt mange emner. Ruller boller, ombestemmer seg, lager pølser av deigen. Rundstykkene har vel aldri hatt så mange forskjellige og flotte fasonger.

Noen små biter brøddeig kjevles til flate kaker. Også denne gangen ombestemmer barnet seg. Pølser av deig må det bli. Egentlig burde mye større del av deigen bearbeides av barnet, for dette er spennende. Må ha det i tankene neste gang. Lage større deig?

Når det er tid for kveldsmat, er stoltheten over å smake på sitt eget bakverk stor. Det kan ikke komme på tale å spise brødskiver, når brødpølsene er nystekt og dufter i hele huset.

Barnet har, uten å være seg det bevisst, minnet om hvor mye det er å glede seg over.

fredag 12. oktober 2012

Endelig ble det nye skoletter på meg.

Det tok litt tid, men endelig har jeg kjøpt nye skoletter. Har lest litt om trendene på nettsidene både til KK og Kamille, men syns det var en del likt, og ikke noe som er egnet til mitt bruk. Dessuten dyrt, i alle fall de jeg syns var finest.

Jeg har sånn middels tid til å løpe rundt i butikker, men fikk tatt et par runder. Det endte med at jeg kjøpte disse fra Ellos. De er i skinn, og kostet omtrent åttehundre kroner i utgangspunktet. Med rabatt ble det nesten halv pris. Har brukt dem litt nå, og er ganske fornøyd. De sitter litt løst på foten, men det funker.

Når det blir salg, skal jeg vurdere et par grønne ankelboots.....

mandag 8. oktober 2012

Hvorfor er likestilling fortsatt et hett tema?

I dagens Vårt Land leser jeg om likestilling - igjen. Magne Lerø skriver om nytteløs likestilling. Lett motvillig lar jeg meg engasjere. Kjenner at det faktisk er aktuelt. At tenkingen rundt temaet tar både nye og gamle retninger.

Lerø skriver om styresmaktenes forsøk på å tvinge fram mer likestilling gjennom lovendringer og kvoteringer. Hvordan økt ressursbruk skal få folk til å velge annerledes. For slik det er nå, gjør både menn og kvinner i all hovedsak tradisjonelle valg, med tanke på både yrke og arbeidsfordeling i hjemmet. På tross av alle ressurser som har vært brukt for å oppnå et annerledes resultat.

Som kvinne ønsker jeg absolutt at alle muligheter skal være åpne. At det skal være like selvfølgelig for meg som andre å bli valgt til viktige lederverv. At min kompetanse og kunnskap skal bli sett og verdsatt, og gi seg uttrykk også gjennom lønn.

Parallelt ønsker jeg å kunne velge mer tid hjemme. Ha mulighet til å gjøre tradisjonelle valg. Finne den løsningen som gir mest ro og harmoni i hverdagen for både store og små.

Inkonsekvent? Egentlig ikke. Det bør være mulig å bruke sin tid forskjellig i forskjellige livssituasjoner. Derfor blir jeg litt oppgitt over politikere som vil gi min og andres hverdag enda en dytt, bare for å få en bedre statistikk for likestilling. En ny tid burde gi rom for nye tanker og nye modeller. Frykten for gamle rollemønster mellom mann og kvinne har for lenge fått lov å bli en bremse for nye ideer.

Som kvinne har jeg i dag mange flere valgmuligheter enn mine formødre, og kan takke dem for det. Nå ønsker jeg å bruke den friheten. Til selv å velge hvordan min tid skal brukes. Og så gjøre nye valg. Når tiden er inne.

mandag 1. oktober 2012

Når veien går innom stillhet, glede og flott natur.

Klart vær, kjølig luft, løv som faller - det er høst.

I marka er det rolig en søndags formiddag på denne årstiden. En fin stillhet som gir skuldrene nok tyngde til å senke seg. Tankene får ta en pause fra i går og i morgen, og vandrer kun på dagens veier.

Og denne dagen går veien innom Østmarkskapellet. Noen bratte bakker opp, så kan en skimte klokketårnet. Enda en bratt bakke, så ligger kapellet der. En mørkmalt bygning som hører til mellom alle furutrærne.

Duften av nystekte vafler blir tydeligere jo nærmere en kommer. Bak disken i kafebygget står ungdommer som har overnattet, og har kapellvakt. Usikre på hvor alt er, og hvordan betalingen foregår, men så hyggelige og imøtekommende. De har tent lys på bordene, og fyrt i peisen. Alt ligger til rette for en fin stund.

Klokka ringer, og gir signal til alle som er i området at det er tid for gudstjeneste. Stillheten og roen for tanke og kropp får fortsette. Kirkerommet fylles av turgåere i alle aldre. Minst to ting har de felles. Gleden over å være ute, og ønske om å være samlet til påfyll av noe som er mer varig.

Turen hjem går lett. En av sangene nynnes fortsatt. Kanskje smakte akkurat den sangen godt nå. Turen er over, og enda er det mye igjen av dagen. Dagen som er til for å hvile.