Har i det siste tenkt mye på hvor ofte vi tillegger andre mennesker tanker og meninger, egenskaper eller manglende egenskaper. Hvordan vi lar det påvirke vår holdning til dem, og hvordan det i neste omgang påvirker våre handlinger i forhold til dem.
Hvor ofte mangler vi ikke det hele bildet? Sammenhengene, omstendigheter og den enkeltes forhold til sine aller nærmeste. Hvor ofte ser vi ikke forskjellighet som et problem mer enn en ressurs?
Vigdis Berland Øystese skriver om en som ikke gjør forskjell på folk. Om en som ser det hele bildet. Et eksempel en gjerne skulle følge, selv om en ofte kommer til kort.
Å lære seg å være raus tar tid. Det hender at de beste læremestrene i så måte er noen helt andre enn forventet. Mennesker som har opplevd raushet har kanskje lettere for å gi det videre. Lettere for å se og vurdere et resultat på en mer nyansert bakgrunn.
Den som klarer å danne seg et bilde av sine medmennesker med både nyanser og kontraster, vil styrke sine forutsetninger for å gjøre gode valg for veien videre sammen.
Hei! Tusen takk for koselig kommentar i min blogg! Så fin blogg du har og så klokt skrevet dette er. Og ser du er kreativ også:) Beste hilsen Kjersti
SvarSlettTakk skal du ha! Fin blogg du også :-)
SlettViktig og riktig. Bra du tar det opp, for det er så lett å glemme.
SvarSlettTakk :-) Ja, det er lett å glemme.
SvarSlett