I dagens Vårt Land leser jeg om likestilling - igjen. Magne Lerø skriver om nytteløs likestilling. Lett motvillig lar jeg meg engasjere. Kjenner at det faktisk er aktuelt. At tenkingen rundt temaet tar både nye og gamle retninger.
Lerø skriver om styresmaktenes forsøk på å tvinge fram mer likestilling gjennom lovendringer og kvoteringer. Hvordan økt ressursbruk skal få folk til å velge annerledes. For slik det er nå, gjør både menn og kvinner i all hovedsak tradisjonelle valg, med tanke på både yrke og arbeidsfordeling i hjemmet. På tross av alle ressurser som har vært brukt for å oppnå et annerledes resultat.
Som kvinne ønsker jeg absolutt at alle muligheter skal være åpne. At det skal være like selvfølgelig for meg som andre å bli valgt til viktige lederverv. At min kompetanse og kunnskap skal bli sett og verdsatt, og gi seg uttrykk også gjennom lønn.
Parallelt ønsker jeg å kunne velge mer tid hjemme. Ha mulighet til å gjøre tradisjonelle valg. Finne den løsningen som gir mest ro og harmoni i hverdagen for både store og små.
Inkonsekvent? Egentlig ikke. Det bør være mulig å bruke sin tid forskjellig i forskjellige livssituasjoner. Derfor blir jeg litt oppgitt over politikere som vil gi min og andres hverdag enda en dytt, bare for å få en bedre statistikk for likestilling. En ny tid burde gi rom for nye tanker og nye modeller. Frykten for gamle rollemønster mellom mann og kvinne har for lenge fått lov å bli en bremse for nye ideer.
Som kvinne har jeg i dag mange flere valgmuligheter enn mine formødre, og kan takke dem for det. Nå ønsker jeg å bruke den friheten. Til selv å velge hvordan min tid skal brukes. Og så gjøre nye valg. Når tiden er inne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar