Ny jobb på mitt hjemsted.

Det har vært travle dager siste del av sommeren. Jeg har fått ny jobb på mitt hjemsted, så i løpet av den siste måneden har mye dreiet seg om flytting. Vi trenger huset vårt i Østfold til pendlerbolig fortsatt, så heldigvis skulle ikke alt flyttes.

Utfordringen nå er å få eget hus her, og det tar litt tid.

Bildet under er tatt en av de siste dagene i august. Da er den tiden på året da Børvasstindene har minst snø på toppene.

Oslofjorden.

Heldige oss fikk være med på båttur i Oslofjorden i dette deilige været.

Det er svogeren min som har båt, hvor det er plass til både dem og oss. Sjøbad ble det også, og det kjentes godt i denne varmen.

Jeg foretrekker å bade i saltvann, hvis jeg kan velge 😊

Vakre høstfarger nå.

Vi har vært noen dager på mitt hjemsted nå i høstferien. Det er så vakre høstfarger der. På avstand ser alt oransje ut, og får et gyllent skjær. Egentlig er det mange nyanser av gult og rødt, plus litt grønt her og der.

Høsten er en deilig tid for skogsturer. Det er nye dufter, og mye vakkert å se, og det er verken for varmt eller for kaldt.

Furua til venstre har kommet seg etter at den
fikk frostskader for noen år siden

Det er kort vei fra husene ned til sjøen.

Røde nonstop?

I løpet av påska hadde Skolegutten vår 10-årsdag, og da måtte vi jo ha kake, selv om ingen får ha selskap akkurat nå. Det får vi heller ta igjen senere.

Vi hadde to sorter kake; en variant av pavlova i tillegg til sjokoladekake. Hos oss er det nesten litt tradisjon å pynte sjokoladekaka med nonstop, så det måtte vi denne gangen også.

For å gjøre pyntingen litt enklere, sorterer jeg gjerne nonstopene etter farge. Til min store overraskelse var det bare seks røde nonstop i hele posen. Så denne gangen måtte det bli oransje nonstop i stedet for røde. Tror aldri jeg har opplevd det før.

Her er sjokoladekaka ferdig pyntet. Jeg kunne tar gjerne imot tips til hvordan en får sjokoladekrem til å renne pent ned på de "riktige" stedene på en enkel måte. Det ser så lekkert ut, men er vanskeligere enn en skulle tro.

Det ble akkurat plass til 10 lys midt i nullen.

Fjellene i nord.

Sist uke var det vinterferie for skolene her, og da benyttet vi anledningen til å reise nordover en tur.

Litt vemodig var det å være der, fordi mine foreldre har kjøpt seg en leilighet, og har flyttet dit. Huset hjemme har de fortsatt, og vi overnattet der. Men det blir liksom ikke helt det samme uten dem.

Dette er utsikten fra ene stua hjemme. Børvasstindene, vakre som alltid.

Etter flyttingen, ble det plutselig bedre plass i skuffer og skap, og da fant vi fram dette serviset. Jeg tror det heter Daisy. Figgjo er det i alle fall. Jeg husker det igjen fra da vi bodde hjemme, og syns fortsatt det er fint.

Monopol eller Matador.

Det er mange år siden sist jeg spilte Monopol, men nå har vi altså tatt det fram.

Som barn spilte vi det, men vårt spill het Matador. Det var dansk, så vi spilte om Københavns gater. Spillet hadde vi fått av vår tante, som bodde i Aalborg, med sin familie. Jeg tenker på henne nå, fordi hun døde like før jul, og bisettelsen var i dag.

Hun var en flott dame, med mange jern i ilden, og høyt tempo. Selv da hun passerte 80 tok hun situps daglig.

Vi hadde ikke mulighet til å dra dit nå, men tankene våre er hos familien der.

En høstdag i Oslo.

Skolene her har hatt høstferie, så i dag benyttet vi anledningen til å ta en dag i Oslo, og en spasertur oppover Karl Johans gate.

Vi tok naturligvis et stopp ved Domkirken, og det nye rosemonumentet "Jernrosene", som ganske nylig ble avduket. Et sterkt minnesmerke over terrorangrepene 22. juli i 2011.

Akkurat nå syns jeg Karl Johans gate er pyntet vakrere enn noen gang.

Det har denne høsten kommet flere skulpturer i prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark, så vi måtte naturligvis dit også. Favoritten min er Jordas Hånd.

Dette er en av de skulpturene vi ikke hadde sett, "Tallblyanten på rømmen". Kjempestilig!

Og så er det kanelbollens bursdag i dag, i alle fall i følge bakeriet vi var innom. De måtte jo smakes på før vi dro hjemover.

En gammel rose.

I mine foreldres hage er det roser, og mange av dem har de hatt lenge. Denne fikk da fra min morfar for i alle fall 40 år siden. Jeg skulle gjerne vite hva den heter, men de husker ikke lenger navnet på den.

Kan det være en klaserose? Den er en meter høy, har smal fasong og dufter deilig. Når blomsten er ny er den lyserød på farge. Etter hvert blir den hvitere og hvitere, så på avstand ser det ut som en hvit rose.

Vakker, ikke sant?

Fine dager i Altea.

Det er ganske mange år siden sist jeg var i Spania, så det var et hyggelig gjensyn. Min bror og hans kone valgte å arrangere bryllupet sitt der.

En stor del av familien tok turen, og vi bodde sammen, fordelt på to hus, i Altea. Det er et vakkert område. Akkurat nå er det veldig varmt på grunn av en hetebølge. Godt med basseng da!

I hagen kunne vi plukke appelsiner rett fra trærne. Mer kortreist blir det ikke. Økologisk dyrket var de også, og de smakte fortreffelig!

Vi hadde for øvrig utsikt over en appelsinplantasje. Å se de som jobber der i varmen, gjør at vi heretter kommer til å spise appelsiner med stor respekt.

Jeg lot meg fascinere av kaktusene i hagen, som var i gang med blomstringen. Vakkert, ikke sant?

Vi var også innom Benidorm. Bildet er tatt fra Mundomar, hvor vi blant annet så delfinshow. Både imponerende og morsomt.

Fine dager, som nok kan friste til gjentakelse.

Inspirert av kunstneren Kusama.

I går var det åpen skole, hvor alle klassetrinn hadde laget sine bidrag til en utstilling. I Skoleguttens klasse har de hatt kunstneren Yayoi Kusama som tema. Hun er kjent for sin bruk av prikker og farger, og har laget flere utendørs installasjoner. På Henie Onstad er det en installasjon til å gå inn i.

Ungene hadde laget en utendørs installasjon. På bildet vises øverste del, hvor de har laget hvite dusker i forskjellig størrelse, og hengt opp i treet. Hele stammen under er dekorert med rødt stoff og hvite prikker. Veldig flott!

På tur i vinterferien.

Etter flere dager med mildvær, ble det frost sist natt. Og den myke, våte snøen ble til fast underlag. Og ganske glatt.

Vi møtte noen få som gikk på ski, og selv klister hjalp ikke i dag. Det var steinharde løyper, så det var vel så effektivt å gå til fots. Jeg gikk uten brodder, og det fungerte så lenge jeg holdt meg nær kantene.

En deilig tur var det i alle fall i nydelig solskinn.

Turen gikk til et av våre favorittsteder, Vangen. De har så gode kanelboller, at jeg aldri får tatt bilde av dem før de er spist.

Denne lua ble ferdig for et par dager siden, så den måtte naturligvis testes på turen. Deilig og varm var den. 

God jul!

Så har det blitt jul i huset. Engelen er ikke fra årets produksjon. Den har vært med i minst fem år. Jeg syns den er så hyggelig å se på, så det får bli årets julehilsen.

God jul!

Hjemmelaget fuglemater.

Sist søndag var vi innom julemarkedet på Høytorp Fort, og der fikk vi blant annet kjøpt byggesett til denne fuglemateren. Det var hos Indre Østfold Husflidslag de hadde sånne.

Egentlig er den laget for å henge opp, men Skolegutten ville gjerne sette den på en plate, sånn at det ble plass til flere fugler, og solsikkefrø. Nå står materen mellom greinene til epletreet, og skjæra har vist stor interesse.

Når det blir kaldere skal vi legge ut frø også, og så får vi se om småfuglene kommer.

Gyldne farger i nord.

Vi har vært noen dager hos mine foreldre igjen, og fått et glimt av høsten der. Selv om vi har hatt flere frostnetter her sør, enn det de har hatt i nord, er det blitt gulere der enn her.

En tur i fjæra hører til. Denne gangen fant vi en gjenglemt åre, i tillegg til mange andre skatter som skjell og steiner.

Sånn ser det ut når kveldssola skinner på lia. Flotte farger syns jeg.

Høstfarger.

Det er fortsatt så lunt ute, at sommerblomstrene blomstrer. Likevel har vi begynt å kjøpe noen høstplanter.

I vår hjemmesnekra blomsterkasse har det til nå stått en julestjerne, men den tenkte jeg det var tryggest å ta inn igjen. Kassa er litt dypere enn jeg trodde, så denne lyngen stikker så vidt opp.

Må bare vise at kassa fikk en utvidelse på sensommeren. Skolegutten mente den kunne bli benk. Litt ustødig å sitte på er den, men han fikk i alle fall testet ideen sin.

Solsikkene har en eneste blomst akkurat nå, og den lyser opp lang vei.

Må også vise et bilde av kornblomstene. Noen har visnet etter hvert, men utrolig mange blomstrer fortsatt. De har en fantastisk blåfarge!

She Lies og Purriot

Søndag var vi en tur i operaen, og så forestillingen Purriot og den forsvunne bronsehesten. Det var veldig gøy! Selv om det er en barneopera, koste vi voksne oss også. Og de som kjenner Agatha Christies Hercule Poirot, vil finne noen paralleller.

I sjøen, ved operaen, ligger skulpturen "She Lies". Jeg syns den er fascinerende. Den kan vende om etter som vær og vind skifter. Og navnet har dobbel betydning.

Hjemmesnekra blomsterkasse.

Gårsdagens prosjekt var å bygge blomsterkasse. Vi brukte oppskriften i ei bok fra Laila Eriksen, Mini Bygger'n.

Det var et morsomt prosjekt. Kassen består av 22 biter lekter, 44 skruer og 3 bordbiter. Vi sagde og hamret på skift. Det som gjenstår nå, er å olje den. Vi har brukt trykkimpregnert materiale, sånn for sikkerhets skyld. Og så legger vi eventuelt plast i bunnen. Antakelig setter vi en plante med potte nedi, men det går også an å fylle hele kassa med jord.

Helt vinkelrett er den ikke, men hvem bryr seg om det? Vi er kjempefornøyd med resultatet!

Påskens Lego-prosjekt.

Vi bestemte oss for at det var på tide å bygge dette helikopteret igjen. Sist vi bygde det, var det helt nytt, og alle delene var samlet. Når det har vært plukket fra hverandre, og delene har fått selskap av deler fra andre prosjekt, er det litt mer komplisert. Det som tar lengst tid, er ikke byggingen, men leting etter de riktige delene.

Den største utfordringen er likevel de delene som forsatt henger sammen, for de ser jo annerledes ut enn på veiledningen. Og kanskje er de to-tre steg foran det stedet i veiledningen vi er kommet til.

Innimellom må en ty til nødløsninger. En Lego-kjenner, vil ganske raskt kunne se at dette helikopteret har fått en rød brikke der det skulle ha vært en mørk grå. Men hva gjør vel det? Hele vitsen er jo å kunne leke med det.

Det bor en dinosaur på kjøkkenet.

Ja, ikke en ekte naturligvis. Men denne figuren her okkuperer den ene av kummene i kjøkkenbenken. Egentlig skulle den vel lekes med, men den har en tendens til å krympe når det ikke ligger i vann. Kanskje har det noe å gjøre med at den ble klekket i vann, ikke vet jeg.

Vi får se hvor lenge den skal få bo der. Eieren må vel bli mindre opptatt av krympingen etter hvert.

Transformers på en pute.

Ja, hvorfor det ligger en transformer på en pute ved siden av strikketøyet mitt er uvisst. Den ser liksom litt malplassert ut. Selv om å plassere seg ved siden av strikketøyet normalt er et godt valg.

Transform betyr jo å forvandle, og denne her kan bli en bil på få sekunder, og kun med et par grep. Fikst, ikke sant?