Mat til småfuglene.

Ja, eller muligens skjæra. Det minker i alle fall. Nettingen til denne meiseballen har fått et stort hull. Derfor har jeg mistanke til skjæra.

Hyggelig at de liker maten i alle fall.

Litt knall og fall får en regne med.

Ja, ja, det måtte jo skje før eller siden. I dag falt jeg på isen. Det gikk heldigvis bra, bortsett fra at jeg må skrive kun med venstre hånd en stund. Det var den høyre som traff bakken først.

Derfor er det også et bilde fra arkivet. Jeg regner med at de virkelige isprinsessene har tålt kraftigere fall enn dette.

Så, da er det bare å vente noen dager og prøve igjen.

O lykke, et ferdig bål.

Vi hadde ikke tenkt å brenne bål i dag. Vi skulle bare gå en kort skogstur. Underveis kom vi forbi dette bålet, som brant helt for seg selv. Hvem kan vel gå forbi da?

Så vi satte oss der og siste niste. Det kom ingen "eiere" av bålet, så vi følte oss litt som i eventyrene, når alt står dekket, uten at det er noen der.

Og turen fikk vare en god stund lengre enn tenkt.

Sånn så det ut da vi kom.

Og med litt vedlikehold av flammen, så det slik ut.

Kongskrona - gammel svensk historie.

Denne boka har jeg lest flere ganger. Det var en av bøkene som var igjen etter min farmor. Boka er gitt ut i 1948, på Norsk Barneblads forlag, og var i en serie på tre.

Den handler om svenske riddere og herremenn, geistlige og allmuen, som alle er en del av kampen om hvem som skal ha makten i landet. Boka er en blanding av fakta og fiksjon, og er veldig spennende, syns jeg.

Tidsepoken er rundt 1400-tallet, da Norge etter hvert kommer under Danmark. En kan fortsatt se spor etter disse folkene og hendelsene i Sverige.

På ski på snø, godt blandet med gress.

Det har kommet bortimot fem centimeter med snø. Akkurat nok til at Skolegutten veldig gjerne vil teste skiene. Så i går gikk vi på ski, fra hagen ut i parken. På snø blandet med gress.

Snøen var litt våt, men det fungerte greit nok. Vi fikk til og med prøvd noen små nedoverbakker. Og - det kjennes ut som om staking er bra for overarmene.

Jeg tror bestemt det må være rødt.

Joda, jeg ser at det er sort-hvitt. Men hver gang jeg tenker på dette bildet, er det røde blomster mot kremhvit bunn. Så om bildet er aldri så mye sort-hvitt, er det for meg i farger. Og det er blomster.

Bildet er laget av Anne-Karin Furunes, og er et av mange på Nationaltheatret Stasjon.

Enda en lue.

Føler jeg gjentar meg selv litt, med å lage enda en lue, men det er så utrolig greit å sitte med på toget. Akkurat passe stort, eller rettere sagt, akkurat passe lite.

Og så er det moro å lage dusker. Så da så.