Hestehov.

Nå er det i alle fall vår, når hestehovene titter fram langs veiene. Kan ikke annet enn å bli glad når jeg ser dem.

Med frø fra egen hage.

Sommeren 2018 var det uvanlig varmt, og veldig tørt. Det ble det mange frø av, og nå har jeg plantet noen av dem. Nigella, både blå og hvit og blomkarse. I tillegg har jeg sådd noen frø fra 2017. Det er Caleforniavalmue.

Alle disse kan egentlig såes på friland, men da tar det litt lengre tid før de blomstrer. Ved å så inne er det også lettere å se om frøene er spiredyktige.

Frøene fra valmuene har jeg forsøkt en gang før uten hell. Men da var det på friland, og de fikk konkurranse fra kornblomstene.

Det er litt tidlig å så inne her hos oss, siden plantene må stå i oppvarmede rom. Det hender de vokser for fort, slik at de får for dårlig plass før det er mulig å plante dem ut.

Gleder meg til å se spiringen!

Blå himmel.

Noen steder er himmelen ekstra blå, og dette er et sånt sted. Det er ikke så langt herfra. Et sted hvor det er fint å gå en enkel spasertur langs en gang- og sykkelvei.

Sånn så det ut i dag. Våt snø som smelter nesten like fort som den lander.

Og sånn så det ut bare for noen dager siden. Tørt og fint.

Blir ikke lei av dette motivet.

Fjellene i nord.

Sist uke var det vinterferie for skolene her, og da benyttet vi anledningen til å reise nordover en tur.

Litt vemodig var det å være der, fordi mine foreldre har kjøpt seg en leilighet, og har flyttet dit. Huset hjemme har de fortsatt, og vi overnattet der. Men det blir liksom ikke helt det samme uten dem.

Dette er utsikten fra ene stua hjemme. Børvasstindene, vakre som alltid.

Etter flyttingen, ble det plutselig bedre plass i skuffer og skap, og da fant vi fram dette serviset. Jeg tror det heter Daisy. Figgjo er det i alle fall. Jeg husker det igjen fra da vi bodde hjemme, og syns fortsatt det er fint.

Grønt ute og inne.

I bedet ute er det noe grønt allerede. Jeg kjenner ikke igjen hvilken plante dette er, men gjetter på at det er ugress av noe slag. Det kommer flere i samme område. Normalt kommer det tulipaner her, men de tar det heldigvis med ro.

Inne blomstrer orkideene. De er så søte, og for første gang kommer denne med to greiner.

Gjensyn med Asterix.

Som barn leste vi Asterix med stor fornøyelse. Min mann har tatt vare på noen eksemplarer, som vi har fått hjem hit. Bladet på bildet var kjøpt på 70-tallet, og kostet kun kr. 9,50. Vi har også noen av bladene som ble produsert senere, og da var prisen steget til kr. 20,-.

Så vidt jeg husker, ble det en kort periode produsert iskrem, hvor ispinnen hadde motiv fra Asterix. Det var sikkert meningen at de skulle bli noe ungene samlet på, men sånn ble det ikke.

Det er gøy å lese historiene igjen, med de faste innslagene. Og alltid ender det med en stor fest, hvor Trubadurix sitter kneblet og bakbundet. Men akkurat dette heftet er et unntak. Da har nemlig Trubadurix en viktig rolle i å bli kvitt romerne.

Grønn vinter på ekte.

Det hender vi her i Norge tøyser med at sommeren er den grønne vinter. I alle fall hvis det er en kjølig sommer.

Nå har vi grønn vinter på ekte. Det er februar og likevel ganske grønt her og der. Nå er det meldt snø til natten, så det kan jo endre seg.

Her er i alle fall noen glimt fra sånn som det er nå.