Dette med å stryke klær blir nok aldri en favorittgeskjeft for meg. Har akkurat stått og stappet sengetøy inn i skapet, og tanken fløy gjennom hodet om at det hadde vært enklere å legge på plass tøy som var nystrøket. Det ville tatt mye mindre plass, og sett mye penere ut.
Men så, ved nærmere ettertanke, kom jeg på at det ville være omtrent som å stryke lange duker. Hvis resultatet skal bli bra, tar det faktisk ganske lang tid.
Konklusjonen ble, at målt i tid, er det definitivt raskest å stappe sengetøyet i skapet. Målt i utseende er det likt, så lenge skapdøra er lukket. Når en akkurat har skiftet dynetrekk og putevar, ser selvfølgelig det nystrøkne best ut, men etter at det er sovet i, ser det likt ut. Målt i irritasjon, varer den kortere ved stapping enn ved stryking.
Med andre ord; for meg, som nok mangler akkurat stryke-delen av husmor-genet, vil det være best å forsette som før. For de som virkelig koser seg med å stryke tøy, faller irritasjonsmomentet bort, og erstattes med et gledeselement som gjør det verdt å bruke tid på.
Jeg mangler det samme gen som dig :-)
SvarSlettGodt å høre :-)
Slett