Hver morgen, på vei til jobb, passerer jeg denne søppelkassen. Og hver morgen, sitter det en mann foran den. Han sitter helt rolig, med en kopp i hånda. På ettermiddagen er han ikke der lenger.Og hver morgen tenker jeg at jeg skulle hatt noen mynter i lomma. Fordi mannen sitter der dag ut og dag inn, selv nå med rundt 20 minusgrader over lang tid. Hvem ville vel finne på det, hvis livet ellers var greit?
Det er flaut å innrømme, at jeg også hver dag går forbi. At jeg ikke husker å putte noen mynter i lomma. Får øve meg på å huske. Kanskje legge litt i jakka allerede i kveld?
Huff ja, det er så vondt å se de sittende der! De har det nok ikke greit, nei...
SvarSlettNei, de har nok ikke det.
SlettJeg får assosiasjoner til den barmhjertige samaritan. Husker at den fortellingen på barneskolen ga inntrykk. Det handler kanskje mer om hva vi gjør. Anne
SvarSlettJa, jeg kjenner den fortellingen :-)
Slett..ja gjør det - legg noen kroner i koppen.
SvarSlettSkal gjøre det :-)
Slettfint å gi litt :)
SvarSlett