Sommerlektyre, Steingrunnen.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men det har blitt nesten en tradisjon for meg å lese litt i denne boka hver sommer. Steingrunnen er skrevet av Bo Giertz, en svensk biskop, og ble utgitt første gang i 1941. Min bok er av trettende opplag, og er ikke innbundet. Den har vært ofte nok lest til at limingen i bokryggen begynner å svikte :-)

Steingrunnen er en roman, det vil si egentlig tre romaner. Alle med en prest i hovedrollen, og med utspring i Ödesjö sokn, i forskjellige tidsepoker. Det ligger i sakens natur at interessante teologiske problemstillinger kommer opp. Noen av dem like relevant nå som da. Boka er kanskje mest kjent for at den får fram det sentrale i kristen tro.

For meg er det likevel fortellingene som fanger. Jeg syns rett og slett det er spennende å lese dem. Få et innblikk i en helt annen tid. Få være med i prestenes hverdag. Kjenne på hva som er vanskelig og hva som er fint. Møte de forskjellige karakterene, som er beskrevet med en fin blanding av humor og varme.

Nå står boka i hylla igjen. Sjansen er stor for at den blir tatt fram igjen neste år :-)


Steingrunnen ble utgitt på Församlingsförlaget.

Kreativt, rampete, eller engasjert?

På trikk nr. 19, retning Majorstuen.

Jeg er ikke noen tilhenger av tagging, på ingen måte. Av og til lar jeg meg fasinere likevel. På vei til å fra jobb er det rikelig anledning å se tagging av alle slag. Noen av dem er veldig godt laget. Så pass bra at en skulle ønske at "kunstneren" fikk mulighet til å videreutvikle sitt talent. Bruke det til noe mer enn borgjemte vegger.

Selvfølgelig er det mange av veggene som er mer tilgriset enn pyntet. Hva det er et uttrykk for er ikke godt å si.

Så er det et og annet sted veldig tydelige meldinger. Gjerne med et politisk tilsnitt. Kanskje fra noen som ikke når gjennom i andre kanaler? Langs trikkelinja er i alle fall potensialet for å bli sett ganske stort. I alle fall hvis en forutsetter at det er noen av passasjerene som er våkne :-)

Det er mye å se på i alle fall.

Et sted i Uranieborgveien.

Et sted i Kristian Augusts gate.

Ikke helt uten avanse.....

Denne buksa og genseren kjøpte jeg hos B-young for til sammen hundre kroner. Opprinnelig pris var omtrent femhundre for genseren og tohundre for buksa, altså syvhundre kroner.

Det vil si at jeg fikk ca. 86 % avslag. Jeg er godt fornøyd med det, og regner med at den som driver butikken har kontroll på at rabattene ikke resulterer i for store tap....

Genseren er av bomull, som er behandlet slik at den har glans. Er litt spent på om glansen holder seg etter vask. Buksa er også av bomull, og skal tåle vanlig behandling.

Nå på sommeren bruker jeg svært sjelden svarte klær, men til høsten får jeg nok bruk for dette antrekket :-)

Cappucino i et hjerte.

En cappucino og en croissant er en fin start på dagen, syns jeg. Ekstra koselig er det å få servert kaffen i en hjertekopp :-) Denne cappucinoen ble kjøpt på Bakeriet i senteret på Alnabru. Smakte godt gjorde det også.

Produsert av Porsgrund Porselænfabrik.

....det er de nære ting som gir livet mening....

Neglelakk med bred børste.

Neglelakk er ikke det jeg kan mest om. Og kunnskapen har vel heller minket enn øket de siste årene, hvor bleier og barneutstyr har vært mer i fokus. En neglelakk har likevel fanget min oppmerksomhet. Jeg kjøpte den for ikke så lenge siden, på grunn av fargen. Siden neglene sjeldent rekker å bli lange, ville jeg gjerne ha en transparent pastellfarge.

Det som er spesielt med denne lakken fra IsaDora er at børsten er ekstra bred og spenstig. Plutselig var det mye enklere å få et pent resultat. Den holder seg fin lenge også, selv med kun et lag. Jeg rekker aldri å legge flere lag, og har slettes ikke klar lakk på til slutt. Etter fem dager har denne så vidt begynt å flasse av på tuppene. Tror aldri jeg har opplevd det før. Med andre ord er dette en lakk som passer godt å bruke i den livsfasen jeg er i nå :-)

Etter to dager.

Etter fem dager.

Pelargoniaen blomstrer for andre gang i sommer.

Denne pelargoniaen har jeg hatt en del år. Den overvintrer i kjelleren, og blomstrer trofast hver sommer. Nå har den satt i gang andre runde med blomster denne sommeren :-)

I år fikk den holde selskap med en petunia.

Bryllup igjen!

Brudebuketten.

Sommeren er tid for brylluper, og denne sommeren har jeg vært så heldig å være gjest i to. I går var jeg en tur nordover igjen. Denne gangen var vielsen i Saltsraumen kirke, og selskapet ble holdt ved Saltstraumen hotell. Kjempefint å være begge steder :-)

Brud og brudgom, to flotte unge mennesker, som kledde hverandre godt. De hadde to forlovere hver. Både forlovere og brudgom kom i sort antrekk, og bruden kom i strålende hvitt. Det sorte og hvite gikk igjen som tema i dekorasjoner, sanghefter og på bryllupskaken. Kjempestilig!

Fullt band.

Brudgommen, som er musiker, hadde med både sitt gamle og sitt nye band. I tillegg viste det seg å være veldig mange dyktige musikanter i begge familier, så bryllupet var fylt med musikk av alle slag.

Jeg fikk også testa de nye skoene mine, og klarte faktisk å beholde dem på til ut i de små timer. Det vil si, mens vi satt ved bordet, smøg jeg dem av. De fleste damene gjorde det samme :-) Og tro det eller ei, jeg danset faktisk. Med de høye hælene. På tross av noen veldig ømme tær.....

Kjolen kjøpte jeg i 2010 hos Match, i anledning vår barnedåp. Jeg liker den godt, og bruker den gjerne.

Som seg hør og bør, varte festen ut i de små timer. Det kjennes nå! Jeg er helt ute av trening med å være våken lenge. Pytt,pytt. Vi hadde det jo så gøy :-)

Fra balkongen på hotellet.

Dette var bare noen av kakene....

Utsikt fra hotellet til Saltstraumbroa.

Og til Børvasstindene.