Og vips - så var det borte.

Vi har hatt et sånt mini-skatoll fra Ikea. Et sånt som bare er 19 cm. i dybden sammenslått. Fin arbeidsplass når én skjerm er nok. En stund nå hadde vi tenkt å kjøre det vekk, men først ville vi gi Finn.no en sjanse. I går la jeg skatollet ut under Torget og "gis bort". 10 minutter etter annonsen var publisert, kom første telefon. Så var det bare å huke av "gitt bort", siden vi avtalte henting i dag. Borte er det. Uten at vi trengte å bruke krefter på å få det ut i bilen, eller få kjørt det noe sted.

Det beste av alt er at noen andre har bruk for mini-skatollet. En vinn-vinn situasjon spør du meg. For de som fikk det, for miljøet og for oss.

Lys i sneen.

Det har vært veldig kaldt de siste dagene, så vi har vært ute bare en liten stund av gangen. Som bildet viser, er det ikke så mye snø her, men nok til å få laget en liten lykt. Med tørr snø, tar det litt lengre tid, men lykta holdt i alle fall så lenge lyset brant.

Sola har "snudd", så etter hvert blir dagene lysere, og behovet for å tenne lys mindre. Men akkurat nå, koser vi oss med levende lys.

Lefsebaking før jul.

Litt i seneste laget kanskje, lefser blir det i alle fall til jul. Dette er Nordlandslefser, etter en gammel oppskrift fra Bondekvinnelaget. Det er ganske mange forskjellige lefser som bærer dette navnet. De jeg har laget er fra Beiarn, og skal smøres med sukker og kanel. Tynne lefser altså.

Nå er de ferdig smurt, og lagt i fryseren.

På Putti Plutti Pott for første gang.

Hver jul har jeg hørt sanger fra Putti Plutti Pott, men har aldri sett forestillingen. Så i dag var første gang for hele familien. Det var veldig moro.

Musikken er en miks av jazz, storband og folkemusikk. Det var til og med innslag av munnharpe. Fortellingen er spennende nok, med de vanlige menneskene som får anledning å besøke julenissen, og hvor nissens trylleskjegg blir borte underveis.

Jeg ble også imponert av en av danserne, som etter en krevende dans til og med tok hallingkast.

Det var en forestilling med litt for enhver, så vi koste oss. Og nå går vi og synger "klippe, klippe, klippe, klippe".....

Bilde fra Putti Plutti Pott sin hjemmeside.

Genseren er ferdig!

Ser at jeg begynte å strikke denne genseren i februar i år. Det har tatt sin tid, men nå er den ferdig. En barnegenser, i ca. str. 6 år. Den er litt for stor for Minstemann foreløpig, men siden jeg var usikker på hvor lang tid dette ville ta, brukte jeg større mål.

Den er laget i ren ull, Rubin Superwash, og pinne nr. 4. Dette er første utkast. Jeg har jobbet litt med dette ball-mønsteret, og prøver ut forskjellige ideer. Denne genseren er i tradisjonell, romslig fasong. Jeg har lyst til å teste hvordan den blir i en smalere fasong.

Det blir ikke gjort med det første, for nå har jeg nytt garn til nye prosjekter liggende.....

Oppdatering 8. feb. 2015:
Oppskrift ligger nå i min Ravelry Store.

En hyggelig hilsen på trappe-gelenderet.

Jeg vet ikke hvem vi har fått det fra, men hyggelig er det uansett. Noen har lagt et pyntet lys på gelenderet ved inngangsdøra i dag. Ikke bare hos oss, men hos naboene også. Sånt blir i alle fall jeg glad av.

Skulle gjerne visst hvem vi har fått lyset fra. Et lite mysterium så langt :-)

Litt grus på isen hjelper veldig.

Det har ikke kommet noe snø, men det blir is ute likevel. En sånn tynn, nesten usynlig hinne på asfalten. I går fant vi ut at det var på tide å gjøre noe med det.

Like utenfor her står det en sandkasse, fylt med grus. I sommer var den en stadig fristelse for barna, som gjerne ville ha grus utover. Det fikk de selvfølgelig ikke lov til. Så var gleden større nå, når det var helt greit å strø. Jeg fikk veldig god hjelp!

Og der var jammen naboguttens paraply.

Grus er fint å gå på om vinteren. Ikke så bra barføtt om sommeren.

En ny sort garn.

Her om dagen fikk vi tilsendt en pakke fra to av mine søstre, og øverst i esken lå dette. En nydelig ullgarn! Hverken søstrene mine eller jeg vet hva det heter. Det er produsert på New Zealand, og er naturfarget. Og så passer det til pinne nr. 3,5.

Jeg har veldig lyst å lage en skuldervarmer eller lignende. Må veie garnet først, for å beregne hvor langt det rekker. Uansett er det nok fornuftig å strikke ovenfra og ned, for da er det bare å avslutte når nøstet ser ut til å nærme seg slutten.

Ny figur blant pepperkakene.

Minstemann og jeg har laget pepperkaker i dag. Han abonnerer på et barneblad som heter Superblink. Nå i siste nummer fulgte det med en pepperkakeform, som nok skal forestille Linkus. Han er en gjennomgangsfigur i bladene.

Det ble litt mye mel på årets pepperkaker, og det er ganske enkelt fordi deigen var for myk, slik at den ville sette seg fast under kjevling. Jeg skulle nok hatt i mer mel. Smaken er det ingenting å si på, så vi er fornøyd.

Stemningsfull tåke.

Skiftningen mellom pluss og minusgrader gjør at det legger seg en dis over fjorden. Kombinert med veldig lav sol, gir det en egen stemning. Og de nydeligste pasteller.

Dikt i adventstida.

Nå er det tre år siden jeg skrev dette diktet, og det har blitt en slags tradisjon å ta det fram igjen, når det nærmer seg jul.

Adventsdikt

Publisert første gang i Budbæreren høsten 2011.

Med en hjertedør på gløtt

vises litt av livet.

Kanskje vondt og kanskje søtt,

mot julen gradvis mere rødt.

En fanges litt i drivet

Mitt eget hjerte fylles av

drømmer, håp og lengsel.

Drømmen blind for framtids kav,

håpet går til gledens hav,

overstiger stengsel.

Høst og vinter gir oss nok

lengsel etter våren.

Lyst og fint i hver en krok,

ligner Lyset i en bok,

for hjertet styrketåren.

                       A.S.B 5. des. 2011

En mye bedre innpakning.

Så lenge jeg kan huske, har mel kommet i papirposer. De senere år har posene vært av en dårligere kvalitet enn tidligere, sånn at en plutselig kunne komme til å stikke tommelen rett gjennom papiret. Midt på et sted. Slik at det ble lekkasje nesten uansett hvordan en ordnet det.

Nå har plutselig melet kommet i ny innpakning. En slags hybrid mellom kartong og eske. Mye mer praktisk på alle måter. Det går ikke hull på den. Det er lett å stable den, og lokket gjør åpning og lukking enkel, og med minimalt søl.

Lurer på hvorfor ingen har kommet på det før. Uansett, sånne endringer som dette liker jeg.

Jul på Månetoppen.

Det er så koselig! NRK sender Jul på Månetoppen som julekalender igjen. Den har jeg sett flere ganger, og ser den gjerne igjen. I år sender de den som både har rødnisser og blånisser.

Jeg syns den har så fin julestemning, fine kostymer og fin musikk. En søt serie.

Bilde fra nrk.no.

En sunn kalender i adventstida.

Det var i grunnen Minstemann sin idé. Han har en kalender, og jeg har en kalender, men pappaen hadde ikke noen. Så vi tenkte litt på hva det skulle være. Siden pappaen veldig ofte snakker om å spise gulrøtter, mente Minstemann at det ville være en god idé til julekalender.

Den er super-enkel å lage. En bestikkurv, litt gavebånd og knaskegulrøtter.

Denne kurven får akkurat plass i kjøleskapdøra. NB. Det kan være lurt å la gulrøttene beholde posen de kom i.

En veldig ung guide.

For noen dager siden var Minstemann og jeg i Ekebergparken igjen, i en del av parken som han har vært i, men ikke jeg. Han har vært der sammen med barnehagen. Så plutselig hadde jeg en guide på fire og et halvt år.

Det første han ville vise fram var denne: Venus de Milo aux trioirs, Venus fra Milo med skuffer. Av Salvdor Dali. Ungene syns det var veldig morsomt med alle skuffene, som faktisk kan trekkes ut.

Den neste var denne: Still life whith landscape, av Sarah Sze. Fuglebur satt sammen på en ny måte.

Vi så på flere enn disse, men dette var nok favorittene i dette området. En av de mer spennende guidingene jeg har vært med på :-)

Sol ved Nøklevann.

Etter flere uker i strekk med regn, var det plutselig strålende sol i dag. Utrolig deilig!

Vi gikk fra Skulleruddumpa til Rustadsaga. Mye oppover på vei dit, og mye nedover på vei hjem. Det er alltid koselig å komme inn på kafeen ved Rustadsaga, så der tok vi en god pause. De har både smørbrød, bakevarer og varm sjokolade. I tillegg til mye annet.

Nøklevann er like ved, så vi gikk dit også. Og der kom dette paret svømmende. To ender, en han og en hun.

Så måtte vi jo stoppe hos hestene litt. De er jo så fine!

Deilig å komme ut på en sånn dag!

Moro å strikke.

Denne lua tok det mindre enn en uke å lage. For de som er rask til å strikke, tar den nok ikke mer enn en kveld.

Lua er i barnestørrelse, ca. 5 år, og er mitt eget design. Mønsteret er strikket inn, men det er fullt mulig å brodere det på også.

En sånn lue er en fin måte å bruke restegarn på. Denne er strikket av Cortina Soft fra Gjestal, og med pinner nr. 6 og 8. Garnet er ren ull. Det går med ca. 50 g. av hver farge.

Fellinga er gjort på 3 punkter, og sånn at toppen av lua blir forholdsvis flat. Vrangborden brettes når lua kommer på.

Skulle jo hatt et bilde hvor lua sitter på eieren, men det var lettere sagt enn gjort :-)

Oppskrift og mønster ligger nå i min Ravelry Store.

Det beste med november.

Det beste med november er at det er like før.

Akkurat en passe tid for å gjøre noen små juleforberedelser. Sånne som gjør at en begynner å glede seg. Bodene på torget har fortsatt mest lilla farger, men har begynt å få litt mer grønt. Til og med et og annet juletre selges. Og så kommer det gradvis til å bli flere og flere innslag av rødt.

Jo, det beste med november er at den er full av forventning.

Les flere innlegg om november i Blommig fredag.

Fine utstillingsvinduer 2

Tror GlasMagasinet må ha noen dyktige dekoratører, for de har så fine utstillinger. I alle fall syns jeg det. Av og til er vinduene dekket av en plakat som sier at de jobber med ny utstilling. Da er jeg alltid spent på hva som kommer.

Et hyggelig innslag langs trikke-ruta :-)

I Lørenskog frikirke igjen.

Ser at det er ganske nøyaktig et år siden sist jeg var Lørenskog frikirke. Anledningen var den samme, de skulle ha storfamilie-gudstjeneste, og jeg ble spurt om å holde preken. Og jeg var like nervøs som sist.

Jeg liker å bruke bilder, og siden tema var at vi er forskjellige, ble det en tur innom bakeverden. Kortversjonen; alle ingrediensene i brød har forskjellige egenskaper, som er bra hver for seg, men det blir ikke brød uten at de blandes sammen.

Sånn er det vel på ganske mange områder i livet, at forskjeller er en god ting, når en lager en passe blanding av dem.

En favoritt er ikke så lett å gi slipp på.

Dette skjørtet burde nok vært sendt videre nå, men det er akkurat som om jo mer utvasket og slitt det blir, jo mer liker jeg å bruke det. Så får det bli her en stund til.

Og så får jeg i mellomtiden gjøre en innsats for å la et av de andre skjørtene bli en favoritt.

En og en kopp med kaffe.

For en tid tilbake fikk vi en sånn kaffemaskin som brygger en kopp kaffe om gangen. En halv kopp vil kanskje være mer korrekt å si. Det er jo en slags espresso.

Kaffen er god den, men jeg syns liksom aldri den blir helt varm. Mulig at vi bør reklamere på maskinen. Uansett har vi god og varm kaffe fra en helt alminnelig kaffetrakter :-)

Kaffekapslene finnes i mange smaksvarianter.

En keiki som vokser.

Nå har keikien vokst i et drøyt år, og har fire røtter. Den har begynt å strekke røttene sine ned i samme potte som mor-planten. Om det er lurt vet jeg ikke. Kanskje er det like greit å la den være der den er. Sist prøvde jeg å løsne keikien, og det var ikke vellykket.

Bildet ble litt mørkt, men keikiens røtter er øverst.

Ved Liastua.

Litt grått og overskyet var det, men ikke regn. Vi var fem familier som tok turen til Liastua i dag. Veldig trivelig! Kafeen var åpen, men de fleste hadde med matpakke, så vi satt ute og spiste.

Like ved stua er det satt opp lekestativer i naturmateriale. Populært blant ungene :-) Vi grillet ikke pølser, for en gangs skyld, men et par av de andre familiene gjorde det, og da fikk vi testet en ny måte å tenne bål på. En av fedrene hadde tatt med seg en sånn "flammepistol" til å bruke på crème brulee. Det fungerte.

Vel hjemme igjen, ble det tid til litt farsdags-feiring også.

Øyets fortrinn.

Det hender rett som det er at jeg ser et motiv jeg blir betatt av. Særlig solnedganger og vakker natur. Og så blir mobilkameraet tatt fram for å forevige øyeblikket. Så hender det jeg glemmer øyets fortrinn - at det kan fokusere langt fram, og se forbi forstyrrende elementer.

Jeg måtte gå et stykke, før kameraet var i posisjon til å fange det øyet hadde sett for lenge siden.

Litt sent ute.....

......men det er fint å tenne lys likevel. Søndag var jeg for sliten til å ta turen til kirkegården, så da ble det i dag. En enkel markering av allehelgensdag. Godt å ha noen sånne merkedager.

Travle dager.

Koselig på Stavern folkehøyskole, Fredtun.

Har akkurat kommet hjem fra Stavern. Har vært der på jobb igjen. Denne gangen generalforsamling. I nesten et år har vi gjort forberedelser. Først i rolig tempo, noe her og noe der. Og så en kraftig økning i tempoet utover høsten, til vi til slutt jobber i en "boble" hvor alt dreier seg om dette arrangementet. Og plutselig er det overstått. Fire intense dager, og vi har gjennomført. Noe etterarbeid er det naturligvis, men det meste av det har mindre hastverk.

Godt å være hjemme igjen, og "lande" litt.

For seks måneder siden.

For seks måneder siden, var vi en tur i nord, og fikk se elgen på nært hold. Trærne hadde så vidt begynt å få lysegrønne spirer. Og vi koste oss sammen med familie og venner.

I bedet vårt, her hjemme, stod peonen full av knopper. Og jeg var, som vanlig, utålmodig etter å se blomstene.

Se flere innlegg i Blommig fredag:

Godt med sol.

Det har vært så grått og vått i det siste, at det nesten var overraskende med sol på vei til jobb i dag. Og siden det er langt ut på høsten, er sola lavt på himmelen også om morgenen, sånn at lyset kommer fra en annen vinkel enn ellers. Alt blir liksom mer gyllent.

Slottsparken.

Slottet.

Som en løve.

På søndagsskolen i går, var tema Daniel i løvehulen. Og hva er vel mer naturlig enn å lage løvemasker da? Med litt hjelp fra de voksne, fikk alle barna laget hver sin maske.

Det fikk fart i leken etterpå. De løp etter hverandre, og laget løvebrøl etter beste evne. Litt skummelt innimellom, når de var usikre på hvem som gjemte seg bak masken.

Men det var stor stas å gå inn til de andre voksne etter hvert, og se om de ble redde :-)

Fint ved Andersendammen.

Vi tar rett som det er en tur til Andersendammen. Der er ei lita gresslette det er fint å løpe på, og noen benker, for de som bare har lyst til å sitte å se ut over vannet.

Nå er gresset dekket av løv i gyldne nyanser, og sola varmer litt fortsatt. Et fint sted for en formiddagstur.

Mere garn.

Sandnes garn har sånn restsalg, også på nett. Kom til å titte litt der, og vips hadde jeg kjøpt mer garn. Må strikke en prøvelapp først. Planen er at dette skal bli en jakke, en gang langt inn i framtiden.....

Vaktmestertjenester - ja takk.

En god stund nå har jeg tenkt på å få renset vannlåsene på vaskene i huset. Det er visstnok enkelt å gjøre selv, men det er ikke så godt å vite om det må skiftes en pakning, eller noe sånt, så vi satset på vaktmestertjeneste.

Det var overraskende vanskelig å komme i kontakt med sånne firma. Noen ville helst ha kun bedrifter til kunder. Noen svarte aldri på e-post. Så var det noen som svarte pr. telefon, men som ikke hadde avtaleboka for hånden.

Tilfeldigvis kom det et treff på et firma som heter NorHygiene. Det viste seg å være et godt treff. De både svarte på e-post, kom med pristilbud og - ikke minst, gjorde en god jobb. Kommer til å spørre dem neste gang vi har bruk for hjelp til sånt.

"Hinderløype" for sykkel - til fots.

Det er antakelig like før en aktivitetsdag på en av skolene her. Vi fant i alle fall en ny-malt sykkelløype i skolegården. Den er nok beregnet på å øke trafikksikkerheten. Vi så et par jenter som trente. De øvde blant annet på å rekke ut en arm for å vise hvilken retning de skulle i, og på å gå av sykkelen for å bruke gangfeltet. Flott at skolen har fokus på sånt.

Vi hadde ikke med sykler, men prøvde løypa til fots. Gøy det også :-)

Høstens krigere.

Bildet er tatt i sommer, men denne kornblomsten står fortsatt med blomster, på tross av at temperaturen har vært helt nede på null. Jeg har sikret meg frø, så da er sjansen for langvarig blomstring neste sommer ganske god.

Se flere av høstens krigere i Blommig fredag.

Barcode på nært hold.

I dag har jeg vært på seminar, og i den forbindelse sett Barcode på nært hold. Jeg lar meg fortsatt fascinere av vinduene i dette bygget.

Vårt seminar var i et av nabobyggene (Dnb), og på vei dit, passerte jeg disse sykkelstativene. Stilig, ikke sant?

Kveldsol ved skolen.

På skolen her i nabolaget er det ei lita balløkke, og dit tar vi turen av og til. Det er kveldssol tidlig nå. Bildet er tatt litt før kl. seks. I syv-tida er det ganske mørkt nå, så det går helt klart mot vinter. Og om to uker skal klokka stilles tilbake, så da blir det enda tidligere mørkt.

Tid for å tenne lys, med andre ord.

Koselig å treffe venner fra skoletiden.

En av mine gamle skolevenninner arrangerte et treff i dag, for oss som bor her sør. Veldig koselig! Det begynner å bli veldig lenge siden vi gikk på folkehøgskole sammen. Så lenge at noen har rukket å bli besteforeldre siden sist.

På en folkehøgskole lever en ganske tett på hverandre, og blir godt kjent. Det gjør at når en møtes etter mange år, finner en tonen med en gang. Utrolig hyggelig!

Vi rakk også å se bilder fra den gang, og det var moro. Er glad motene har endret seg.......

På vei til byen.