Det hender rett som det er at jeg ser et motiv jeg blir betatt av. Særlig solnedganger og vakker natur. Og så blir mobilkameraet tatt fram for å forevige øyeblikket. Så hender det jeg glemmer øyets fortrinn - at det kan fokusere langt fram, og se forbi forstyrrende elementer.
Jeg måtte gå et stykke, før kameraet var i posisjon til å fange det øyet hadde sett for lenge siden.
Flott bilde!
SvarSlettTakk skal du ha :-)
SlettHei! Ja, slik er det. Har opplevd det mange ganger. Øyet fokuserer på det interessante, men kameraet får med seg alt. Dette var det spennende å lese og se.
SvarSlettAnne
Takk :-)
SlettJa, det kender jeg også :- ) Gætter på, at øjet så det smukke lys med træerne som silhuet :-)
SvarSlettJa, det stemmer :-)
Slett