torsdag 6. november 2014

Øyets fortrinn.

Det hender rett som det er at jeg ser et motiv jeg blir betatt av. Særlig solnedganger og vakker natur. Og så blir mobilkameraet tatt fram for å forevige øyeblikket. Så hender det jeg glemmer øyets fortrinn - at det kan fokusere langt fram, og se forbi forstyrrende elementer.



Jeg måtte gå et stykke, før kameraet var i posisjon til å fange det øyet hadde sett for lenge siden.


6 kommentarer:

  1. Hei! Ja, slik er det. Har opplevd det mange ganger. Øyet fokuserer på det interessante, men kameraet får med seg alt. Dette var det spennende å lese og se.
    Anne

    SvarSlett
  2. Ja, det kender jeg også :- ) Gætter på, at øjet så det smukke lys med træerne som silhuet :-)

    SvarSlett