Mine bestemødre gikk aldri i bukser - underlig å tenke på nå.

Min mormor vokste opp sør i landet. Når hun refererte til "krigen" kunne det like godt være den første som den andre verdenskrig. Under den første var hun tenåring, og under den andre var hun småbarnsmor. Min farmor vokste opp i nordre del av landet. Hun var født noen år senere, og lærte tidlig å jobbe. Også hun var småbarnsmor under andre verdenskrig.

Den ene med høgskoleutdanning, mens den andre bare fikk mulighet til å ta folkeskolen. En delvis yrkesaktiv, en hjemmeværende. De var på mange måter forskjellige, men hadde blant annet det til felles at de aldri gikk i bukser. Kvinner skulle gå i skjørt eller kjole. Sånn var det bare. De kunne begge fortelle om en tid da kvinner måtte bruke hodeplagg ved besøk i kirken. Ingen av mine bestemødre gjorde opprør mot dette. Den kampen tok deres døtre.

Det er underlig å tenke på nå, at dette faktisk ikke er så lenge siden. Min farmor døde på åtti-tallet. Hun brukte skjørt til og med mens hun sto på ski. Min mormor levde svært lenge, men gav ikke buksene noen sjanse selv i dette årtusenet. Hun rakk å bli 107 år, og døde samme år som jeg var gravid første gang.

Begge var sterke kvinner, og med hver sin store barneflokk. De organiserte en hverdag vi knapt kan forstå. Jeg skulle ønske jeg hadde bedt dem dele mer av sitt liv og sine erfaringer mens de levde. To flotte damer! Kjenner jeg savner dem....

Ja, jeg ønsker å få i pose og sekk.

Etter en lang vinter, og lag på lag med klær, føler jeg ved vårens begynnelse et behov for å understreke det feminine. Ta på skoletter med litt hæl. Trosse søle og slaps. Fullt klar over at sjansen for å bli våt på føttene er stor. Forberedt på til dels glatt underlag. At det tar lengre tid enn normalt å gå til trikken. Det kjennes likevel godt å ta på seg noe typisk feminint.

Tenker på dette med kvinnefrigjøring. Hvordan våre formødre la vekk en klesstil de så i sammenheng med tvungenhet. Til og med undertøyet måtte revolusjoneres. Hvordan de neste generasjonene av kvinner har tatt tilbake flere av plaggene fordi de faktisk setter pris på dem.

Ved nærmere ettertanke må jeg innrømme at jeg ønsker å få både i «pose og sekk». Jeg liker å ha en bra jobb, men ønsker å ha mulighet til å velge å bli hjemme. Jeg er glad for å ha tatt utdanning, men vil velge selv når og hvordan den skal brukes. Og - jeg fryder meg over å gå med høye hæler som sier klikk-klakk, når jeg føler for det.

I anledning kvinnedagen i går har det gått mange debatter i forskjellige media om kvinnens rolle i dag. Både på Verdidebatt og i Aftenposten fortsetter debatten i dag. Debatten strander som oftest i likestillingssporet.

Jeg har hørt flere av våre formødre gi klar beskjed om at vi ikke må forvente å få i både «pose og sekk». Underforstått at vi må prioritere karriere først. Jeg forstår at det var et valg mange av dem gjorde, fordi det var kostnaden ved å kjempe for sine rettigheter. Det var også en viktig kamp. Når så dagens kvinner i småbarnsfasen gir uttrykk for at de ønsker seg tilbake til hjemmet, setter det fart i debatten om kvinnens rolle. Mens noen tar til orde for at det igjen skal bli stuerent å velge en periode som hjemmeværende, er det andre som priser seg lykkelige for fulltidsjobb og barnehageplass.

Og det er nettopp det, i dag er det faktisk mulig å velge. Så hvorfor ikke nyte det? Støtte hverandre, og få fokuset over på hvordan vi best ivaretar barna og familien gjennom de valgene de gjør for sitt liv og sin hverdag.

Overraskelse!

Det er Blommig Fredag hvor overraskelsene blomstrer hos Bland Rosor och Bladlöss.

Overraskelser kan være så mangt. Noen ganger direkte oppmuntrende :-) På leting etter noe annet i et kjøkkenskap, dukket det plutselig opp en frøpose. Jeg hadde tydeligvis brukt av den tidligere, for den var åpnet. Den var faktisk utgått på dato. For flere år siden.....

Den enkleste måten å finne ut om frøene er spiredyktig er å få dem i jord. Som barn sådde vi ofte i tomme drikkekartonger, så det gjorde jeg nå. Skylte den godt og skar av ene siden. Denne kartongen hadde skrukork, så jeg måtte fjerne den, og brette den opprinnelige toppen av kartongen slik at jorda blir holdt på plass. Festet så bretten med en binders, og kledde kartongen med aluminiumsfolie.

Deretter var det bare å fylle opp med jord og vanne. Resultatet var overraskende :-)

Flere grønne spirer enn jeg hadde våget å håpe på! Jeg blir rett og slett glad av å se dem. De kommer til å bli vakre sommerblomser. Hvilken sort som ble plantet? Ja, det blir også en overraskelse :-)

Byens første vårtegn.

I dag var det mer asfalt enn is i byen! Det er vanligvis ikke mitt favoritt-underlag å gå på, men på denne årstiden syns jeg det er fint. Lyden av skoene som klikker mot asfalten er tegn på vår. Endelig kan sko med høyere hæler brukes, uten at det er fare for liv og helse.

Også kafeenes uteservering våkner til liv. Kaffe nytes utendørs, og holdes av hanskekledde hender. Når solbrillene legges i veska om morgenen, er det fordi de trenges i løpet av dagen, ikke fordi eieren er optimist. Sola varmer igjen.

Sakte kommer energien sigende tilbake til sånne som meg, som har vært i vinterlig sparemodus en stund.Våren har ennå ikke kommet for fullt, men nå er det like før.

En barnebok som er morsom for voksne også.

Av alle de barnebøkene vi har i huset, har vi ikke hatt "Mamma Mø" før nå. Jeg fant den på tilbud i den lokale bokhandelen. Egentlig prøver jeg å unngå å stikke innom der for ofte, fordi bokhyllene her hjemme er overfylt, og jeg faller lett for fristelsen til å kjøpe noe.

Mamma Mø er et nytt bekjentskap for meg, både overraskende og morsomt. Under høytlesning for minstemann lo vi like mye begge to. Tekstene er fornøyelige, og bildene lett fattelige med fine detaljer.

"Kråka" sine ideer til vårrengjøring var utrolig morsomme. For ikke å snakke om gjennomføringen av dem. Vi leser boka flere ganger hver dag nå.

Mamma Mø har vårrengjøring ble første gang gitt ut i 1997, og er skrevet av Jujja og Tomas Wieslander. Den er illustrert av Sven Nordqvist.

Hjemmelaget pizza, og hjemmelaget fuglebrett.

Hjemmelaget pizza er kanskje ikke akkurat søndagsmiddag, men du verden så godt! Jeg vet ikke hvorfor det blir så lenge mellom hver gang vi lager det. Akkurat i dag passet det godt siden vi hadde vært på tur.

Har faktisk gått på skøyter igjen :-) Det er andre gang siden jeg fikk dem, og det går ikke så verst. Små steg, og korte perioder på isen. Kommer nok til å være støl i morgen.

Helgas hyggeligste prosjekt var å sette sammen et lite hus for fuglemat. Det tar nok noen dager før fuglene finner maten, siden vi måtte lakkere huset. Lukta henger i en god stund.

Det har i alle fall vært en flott utedag, med flere plussgrader og sol. Et godt utgangspunkt for en ny arbeidsuke.

Slik ser det ut i hagen akkurat nå.

Fortsatt minner hagen mer om vinter enn vår, men jeg kunne kjenne at snøen ble mer kram for hvert skritt jeg tok på vei hjem. Alt tyder på at den er på vikende front :-) Det blir spennende å se bildene fra de andre som er med på Blommig Fredag i dag.

Hos oss er den største delen av hagen felles med naboene, og så har vi noen "striper" som er til vår disposisjon.

Naboens snømann holder ut, selv om han merker sola nå.

Har hørt rykter om at det skal bli mer vårlige temperaturer i helgen, så snømannen går usikre tider i møte.

Hvem skulle tro at dette er en vakker lyserød pion?

Jeg gleder meg til å se de første spirene i dette bedet. Først krokus, så tulipan. Deretter gressløk, lavendel, pion. Til slutt vil markjordbærene være klar til høsting.

Helt nederst på bildet kan skimtes toppen av en ung rose.

Den er ikke så lett å se under snøen, rosen min. Den har sin andre vår nå. Egentlig skulle jeg erstatte en rød klaserose, og oppdaget først når jeg kom hjem fra hagesenteret at jeg hadde kjøpt en rød klatrerose. En Flammentanz. En god feiltakelse, tross alt :-)