Etter en lang vinter, og lag på lag med klær, føler jeg ved
vårens begynnelse et behov for å understreke det feminine. Ta på skoletter med
litt hæl. Trosse søle og slaps. Fullt klar over at sjansen for å bli våt på
føttene er stor. Forberedt på til dels glatt underlag. At det tar lengre tid
enn normalt å gå til trikken. Det kjennes likevel godt å ta på seg noe typisk
feminint.
Tenker på dette med kvinnefrigjøring. Hvordan våre formødre
la vekk en klesstil de så i sammenheng med tvungenhet. Til og med undertøyet
måtte revolusjoneres. Hvordan de neste generasjonene av kvinner har tatt
tilbake flere av plaggene fordi de faktisk setter pris på dem.
Ved nærmere ettertanke må jeg innrømme at jeg ønsker å få
både i «pose og sekk». Jeg liker å ha en bra jobb, men ønsker å ha mulighet til
å velge å bli hjemme. Jeg er glad for å ha tatt utdanning, men vil velge selv
når og hvordan den skal brukes. Og - jeg fryder meg over å gå med høye hæler
som sier klikk-klakk, når jeg føler for det.
I anledning kvinnedagen i går har det gått mange debatter i
forskjellige media om kvinnens rolle i dag. Både på Verdidebatt og i
Aftenposten fortsetter debatten i dag. Debatten strander som oftest i
likestillingssporet.
Jeg har hørt flere av våre formødre gi klar beskjed om at vi
ikke må forvente å få i både «pose og sekk». Underforstått at vi må prioritere
karriere først. Jeg forstår at det var et valg mange av dem gjorde, fordi det
var kostnaden ved å kjempe for sine rettigheter. Det var også en viktig kamp. Når
så dagens kvinner i småbarnsfasen gir uttrykk for at de ønsker seg tilbake til
hjemmet, setter det fart i debatten om kvinnens rolle. Mens noen tar til orde
for at det igjen skal bli stuerent å velge en periode som hjemmeværende, er det
andre som priser seg lykkelige for fulltidsjobb og barnehageplass.
Og det er nettopp det, i dag er det faktisk mulig å velge. Så hvorfor ikke nyte det? Støtte hverandre, og få fokuset over på hvordan vi best ivaretar barna og familien gjennom de valgene de gjør for sitt liv og sin hverdag.
Jeg tror ikke dine formødre så det som en tvungethet i å skifte klessstil. Jeg tilhører nok generasjonen blant dine formødre, jeg har aldri følt noe press for å kle meg ufeminint eller skifte ut undertøyet. Høye hæler har da alltid vært både moderne og stuerent. Og at debatten strander i "likestillingssporet", hvilket spor er det? Å gjøre karriere eller/og være hjemme med barn har vel kanskje ikke lenger noe med likestilling å gjøre, men med livsvalg. Du nevner jo ikke mannen her, og hvis du først skulle vinkle med likestilling, så skal jo også han kunne velge å være hjemme med barn og kanskje samtidig gjøre karriere.
SvarSlettJeg tror mange måtte velge mellom karriere og barn like mye på grunn av økonomi, mange hadde ikke råd til å være hjemme med barna,og sånn er det jo for mange i dag også. Og hvis noen ville være hjemme med barna, ble det oftest kvinnen fordi hun tjente dårligere enn mannen.
Likestillingsarbeidet har betydd enormt mye, nettopp ved at lønningene har jevnet seg mer ut, levestandarden definert som bedre økonomi, har blitt bedre.
Derfor har man i dag større mulighet for å velge. Det er likevel farlig med generaliseringer. Jeg har ikke hørt noen i min generasjon snakke om at man ikke kan få i pose og sekk.
men nyt du dine klikk-klakk-hæler og mulighet for å velge, selvsagt er det bare å nyte det.)
Du ser alt for ung ut til å være en av mine formødre :-)Jeg tenker på de som brant Bh-ene sine m.m. Det er fortsatt slik at økonomien i den enkelte familie blir førende for de valg en gjør. Som du sier, handler det mer om livsvalg i dag enn likestilling, og det er nettopp det som er poenget mitt :-)
SlettDet var bare noen få som brant BH'ene sine da.) En liten politisk minoritet. Tusen takk, tror jeg ser litt yngre ut for alderen, hihi, jeg kom kanskje litt etter de som brant BH'ene sine.) Ja, økonomien blir førende i hvert enkelt tilfelle. Men mitt poeng er at formødrene våre har gjort det mulig for deg og andre å ha det privilegiumet å kunne velge både karriere og hjemmeliv med barna:) Det er jo noe med at man i en periode var nødt til å være ytterliggående for å få gjennomslag for nye tanker og andre politiske valg.) Beste hilsen Kjersti
SvarSlettJa, det er sant. Det har nok vært nødvendig å være ytterliggående. Dette med klær har fått meg til å tenke på mine bestemødre. Skriver kanskje om det i morgen :-) Alt godt!
Slett