Mine bestemødre gikk aldri i bukser - underlig å tenke på nå.

Min mormor vokste opp sør i landet. Når hun refererte til "krigen" kunne det like godt være den første som den andre verdenskrig. Under den første var hun tenåring, og under den andre var hun småbarnsmor. Min farmor vokste opp i nordre del av landet. Hun var født noen år senere, og lærte tidlig å jobbe. Også hun var småbarnsmor under andre verdenskrig.

Den ene med høgskoleutdanning, mens den andre bare fikk mulighet til å ta folkeskolen. En delvis yrkesaktiv, en hjemmeværende. De var på mange måter forskjellige, men hadde blant annet det til felles at de aldri gikk i bukser. Kvinner skulle gå i skjørt eller kjole. Sånn var det bare. De kunne begge fortelle om en tid da kvinner måtte bruke hodeplagg ved besøk i kirken. Ingen av mine bestemødre gjorde opprør mot dette. Den kampen tok deres døtre.

Det er underlig å tenke på nå, at dette faktisk ikke er så lenge siden. Min farmor døde på åtti-tallet. Hun brukte skjørt til og med mens hun sto på ski. Min mormor levde svært lenge, men gav ikke buksene noen sjanse selv i dette årtusenet. Hun rakk å bli 107 år, og døde samme år som jeg var gravid første gang.

Begge var sterke kvinner, og med hver sin store barneflokk. De organiserte en hverdag vi knapt kan forstå. Jeg skulle ønske jeg hadde bedt dem dele mer av sitt liv og sine erfaringer mens de levde. To flotte damer! Kjenner jeg savner dem....