mandag 11. mars 2013

Mine bestemødre gikk aldri i bukser - underlig å tenke på nå.

Min mormor vokste opp sør i landet. Når hun refererte til "krigen" kunne det like godt være den første som den andre verdenskrig. Under den første var hun tenåring, og under den andre var hun småbarnsmor. Min farmor vokste opp i nordre del av landet. Hun var født noen år senere, og lærte tidlig å jobbe. Også hun var småbarnsmor under andre verdenskrig.

Den ene med høgskoleutdanning, mens den andre bare fikk mulighet til å ta folkeskolen. En delvis yrkesaktiv, en hjemmeværende. De var på mange måter forskjellige, men hadde blant annet det til felles at de aldri gikk i bukser. Kvinner skulle gå i skjørt eller kjole. Sånn var det bare. De kunne begge fortelle om en tid da kvinner måtte bruke hodeplagg ved besøk i kirken. Ingen av mine bestemødre gjorde opprør mot dette. Den kampen tok deres døtre.

Det er underlig å tenke på nå, at dette faktisk ikke er så lenge siden. Min farmor døde på åtti-tallet. Hun brukte skjørt til og med mens hun sto på ski. Min mormor levde svært lenge, men gav ikke buksene noen sjanse selv i dette årtusenet. Hun rakk å bli 107 år, og døde samme år som jeg var gravid første gang.

Begge var sterke kvinner, og med hver sin store barneflokk. De organiserte en hverdag vi knapt kan forstå. Jeg skulle ønske jeg hadde bedt dem dele mer av sitt liv og sine erfaringer mens de levde. To flotte damer! Kjenner jeg savner dem....

6 kommentarer:

  1. Det var spændende at læse! Tænk at din bedstemor blev 107 år - og at hun brugte skørt, når hun stod på ski. Min mor og mormor (født i 1889) gik også altid i kjole eller nederdel ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Det er så rart å tenke på den utviklingen de var vitne til. Fra null elektronisk utstyr i hjemmet til pc'ens tidsalder.

      Slett
  2. Ja, det er nesten ikke til å tro at det kan være så stor forskjell på hundre år. Min bestemødre gikk heller ikke i bukser. Det hørte til i deres generasjon. Min mormor var veldig glad i hagearbeide (jeg har sikkert noen gener derfra), men de ble alltid utført i kjole. Jeg tror ikke hun eide et par bukser så lenge hun levde, og hun døde i 1997.
    Det er morsomt å tenke på hvordan ting var før og nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, sånn var det med mine bestemødre også. De jobbet i hagen, og for den del i gulrotåkeren, i kjole.

      Slett
  3. Jag kommer ihåg att min farmor och mormor alltid gick i kjol och byxor var väldigt sällsynt på kvinnor i den generationen.
    Hela 107 år...vilken kvinna.

    Ha det gott
    Susanne

    SvarSlett
    Svar
    1. Har tenkt på om den generasjonen kvinner frøs mye om vinteren, men syns å huske tykke strømper m.m. De hadde nok lang erfaring i å kle seg varmt.

      Slett