Påskepynt til Kongen?

Når det nå først er snø ute, var dette en litt mer spennende snøflekk :-)

Jeg vet ikke hvordan den er kommet dit, eller om noen har laget den, men syns det var en festlig variant av påskepynt i Slottsparken.

På tide å fjerne en barnegrind……..

Patrull Klämma Barnegrind.

Vi har en tid hatt en barnegrind fra Ikea som sikring øverst i trappa til andre etasje. Den har en spennmekanisme som festesystem, og det har fungert kjempegodt, helt til nå.

Minstemann tok et godt tak i porten, og klarte å forskyve den med i alle fall 15 cm. Det gikk heldigvis bra, men i øyeblikket er det mer farlig å la grinda stå, enn å fjerne den. Vi er uansett på «overtid». Den er ment for barn opp til to-årsalderen, og nå er minstemann nærmere tre enn to.

«Alle» sier at tida fra barna er små til de blir store går fort. Kjenner meg veldig igjen i det :-)

I forbifarten.

Jeg har tenkt litt på alle de korte møtene med mennesker en ikke kjenner, men som tilfeldigvis er på samme sted som en selv et øyeblikk.

I går for eksempel. Jeg var ute og gikk i finværet, og kom forbi en trikkeholdeplass. Der sto en bil med motoren i gang, og en mann satt bak rattet og ventet. Trikken kom akkurat da, og mannen spratt ut av bilen og gikk en kvinne i møte. De hilste hverandre hjertelig. Jeg vet ingenting om dem, om hvilket forhold de hadde til hverandre. Om de var venner, søsken eller kjærester. Men jeg vet at da de kjørte der i fra, hadde mannen et stort smil om munnen. Det var et smil, som med all tydelighet viste at han satte pris på å møte henne. Og – det var et smil som smittet, og fikk meg også til å smile. Paret i bilen hadde, uten å vite om det, delt litt glede.

Sånne møter, i forbifarten, kommer i mange valører, med både pluss- og minusfortegn. De er ute av tankene mine nesten umiddelbart. Men noen øyeblikk fester seg mer, og er med å gi dagen en dytt i riktig retning.

Ikke noe å si på været :-)

En jakke som sikkert vårtegn.

Fra bloggen I hagen ved skauen er vi blitt utfordret til å vise Vårtegn 2013.

Utendørs ligner det ikke så mye på vår akkurat nå, med snø både i lufta og på bakken. Mitt sikreste vårtegn i år er denne jakka. Jeg sydde den for noen år tilbake, og tar den gjerne fram når jeg er lei av å bruke vinterkåpa.

Mønsteret fant jeg i bladet Burda, og stoffet er fra Stoff og Stil. Jakken er foret, og har ull som ytterstoff. I tillegg la jeg inn platevatt som ekstra isoli. Lommene lukkes med glidelås.

Jeg ble godt fornøyd med resultatet, og bruker jakken mye.

Vann - til forskjellig bruk.

Vi har en bitteliten fløtemugge, som antakelig er beregnet på kun en kuvert. Den var en del av utstyret på et sykehjem, er det blitt meg fortalt.

Nå er det en i helt motsatt ende av alders-skalaen som har overtatt den. Hver gang fløtemugga fylles med vann, er det en Gardenia her i huset som gleder seg. Små hender bærer vannet med stø kurs til den. Planten fikk vi i gave i fjor høst. Den duftet aldeles nydelig, så nå er vi spent på om den vil blomstre igjen.

Gardeniaen sturer litt etter vinteren.

Vann er et spennende tema som Bland rosor och bladlöss har satt for denne fredagen.

For meg er vann hyggelig å tenke på. Først og fremst fordi jeg tenker på det som livgivende. Noe vi ikke kan være foruten.

Vann er også morsomt å leke med og bevege seg i. En svømmetur, plaske i sølepytter eller bruke vannslangen om sommeren for en avkjølende dusj.

Ikke minst finner jeg ro, ved å sitte ved et vann eller ved sjøen og bare se ut over.

En orkide-spire?

Jeg har ikke så mye erfaring med orkideer, men fikk ved en anledning et par stykker. Har hatt dem noen år nå, og fått kun den ene til å blomstre igjen.

Nå har en av orkideene fått en spire midt på en gren. Jeg trodde det var en ny gren, men nå tror jeg at det rett og slett er en ny plante :-)

Må finne ut om den kan løsnes fra morplanten nå, og om de kan stå i samme potte. Eller om det bare er å finne nærmeste plantesenter for å få tak i orkide-jord.

Det er i alle fall hyggelig at den spirer :-)

Hjemmebakt brød, når anledningen byr seg.

Dette er mellomstore brødformer, ca. 1,5 l.

Nystekte klappakaker smaker veldig godt med smør og sukker på.

Blant alle disse hverdagene som flyr av sted, kommer det av og til en bakedag. En sånn dag hvor det er tid nok til å bake brød. Tid til å la deigen heve både før og etter, og til å kna. Og nok deig til å lage et par "klappakaker". Nå har vi akkurat hatt en sånn dag, og koser oss med å smake på bakverket.

Jeg foretrekker å lage en enkel deig. Vann, havregryn, bittelitt sesamfrø, grov sammalt hvete, hvetemel, gjær og litt salt.
Til fire brød i form, er det ca. 1,3 l. vann og 50 g. gjær. Vanligvis bruker jeg nesten 1 kg. grovt mel i deigen, og fyller på med de andre ingrediensene uten eksakte mål.

Klappakakene stekes i tørr stekepanne. På gamle komfyrer var det også mulig å steke dem rett på "plata", når den var godt vasket først.

Ja,ja, må smake litt til :-)