Life is beautiful.

Måtte en tur innom postkontoret i dag, i forbindelse med jobb. Egentlig får vi posten på døra, enten det er brev eller pakker. Likevel fikk vi altså et hentekort for pakke, antakelig på grunn av feil adresse. Uansett, jeg tok turen i dag. Med sekk på ryggen i tilfelle pakken var tung. Og det var den….

Der stod vi da, damen i kassa og jeg, og forsøkte å få pakken ned i en sekk som var for liten. I kassa ved siden av fulgte de med på hvordan dette skulle gå, både kunden og postfunksjonæren. Det var også en tredje kunde i lokalet som fulgte med. Han hadde et aldri så lite problem selv. Hans eske var for liten. Nå skulle han sende ikke mindre enn et skjelett. Av gummi heldigvis. Det skulle fungere som mikrofonstativ til bandet hans.

I alle fall, vi fikk pakken min på et vis ned i sekken, og strammet stroppene rundt. I det jeg forsøkte å

ta sekken på, falt pakken i gulvet. Kunden i nabokassa sprang til for å hjelpe. Jeg ba damen i min kasse hente tape, og så surret vi i fellesskap pakken og sekken sammen. Denne gangen gikk det bra å få sekken på ryggen.

Mens dette pågikk, kom det flere kunder, eller rettere sagt et par kunder. De sto så tett slynget sammen som mulig, og virket såre fornøyd med at køen ikke bevegde seg framover.

På veien tilbake til kontoret kom jeg forbi veggen på bildet under. Hva mer skal en si :-)