Handle om kvelden fordi jeg kan, eller fordi jeg må?

For lenge siden, den gangen jeg var barn, hadde butikkene åpne kun til kl. 16.00. Torsdagene var det langåpent, helt til kl. 18.00. I høytidene var butikkene nesten ikke åpen i det hele tatt. Mat i mengder måtte kjøpes inn og lagres. Hos oss betød det blant annet å kjøpe hele kasser med melk. På samme måte som med brus, bare at melkekassene var lys blå, og med inndeling som passet kartonger.

Etter hvert ble åpningstidene strukket, og det ble argumentert i det vide og brede for eller i mot. Flertallet av de voksne rundt oss mente nok at åpningstidene ikke burde utvides, så da mente vi barna også det.

Inntil studietiden. Da var inntekten fra kveldsjobb på Domus (Coop) kjærkommen. De fleste av oss som jobbet kveldstid var studenter. Vi hadde mye moro. Og vi satte pris på at det kom kunder. Faktisk var det slik at vi likte best de kveldene det var mange kunder. Da var det nok å gjøre, og tida gikk fort.

I kveld var jeg innom nærbutikken, og kom til å tenke på de debattene om åpningstid som gikk. Er det slik at jeg handler på kveldstid fordi jeg må eller fordi jeg kan? Strengt tatt hadde vi sikkert greid å få til innkjøp med strammere tidsramme. Kjenner likevel at jeg syns det er fint med en rusletur til butikken i kveldingen. Litt roligere da både der og hjemme.