Sorgen som ikke skulle vært der.

Sorgen kom til oss, i en av livets svinger. En ny grav å gå til. En grav som aldri skulle vært der. Et nytt liv skulle vært i full blomst.

Gradvis mildnet sorgen. Ved graven, allehelgensdag, gikk det opp for meg at et synlig utrykk for sorgprosessen er der. Fra den første tiden med pynten etter begravelsen, til blomster ble satt i jord. Hvordan beplantningen gradvis gikk over til stauder og lettstelte planter. Etter hvert som besøkene ble sjeldnere, endret behovet for luking seg.

Nå er det godt å kjenne at livet går videre. Sånn var det ikke da. Ord som «tiden leger alle sår» var vanskelig å forholde seg til, og nærmest vondt å høre. Likevel er min erfaring, nå som det er en stund siden, at det er mye sannhet i de ordene.

Sorgen blir ikke borte, men den har tatt en form som er til å leve med.

Les om Elin Aspevik Hannestad, og hennes sorg da hun mistet sitt barn.