Pizza med pølse – en aktivitet for hele familien.

Det var Minstemanns forslag å lage pizza, og han ville veldig gjerne hjelpe til :-)

Vi startet naturligvis med deigen. To små hender, og en mammahånd blandet mel, tørrgjær og salt. Etter hvert fylte vi på med olje og vann. Så skulle egentlig deigen settes til heving, men jeg må innrømme at det hoppet vi over, siden det var en som veldig gjerne ville kjevle.

Minstemann kjevlet som en helt. Mammaen snudde litt på deigen innimellom, og dro litt i hjørnene. Ja, for vi ville ha en firkantet pizza, som dekket hele stekeplaten. For å få det sånn omtrent riktig, flyttet vi deigen over til brettet, og tok noen siste runder med kjevling. 

Pappaen hjalp minstemann med å rulle kanter på deigen. I fellesskap begynte de å legge fyll på. Først tomatpure, og så løk som mammaen hakket. Deretter pølser i biter, og noen få tomater. Til slutt krydder, og revet ost på toppen.

Etter en slik felles innsats, smaker pizzaen godt nesten uansett, bare fordi vi har hatt det så hyggelig :-)

Vår omtrentlige oppskrift:

Deig

5-6 dl hvetemel

50 g tørrgjær

1 ts salt

1-2 ss olivenolje

Vann til passe deig

Fyll

1 glass tomatpure

1 liten løk

4 skinnfriekjøttpølser

5 cherrytomater

Tørket oregano

300-400 g revet ost

Stekes midt i ovnen ved 225 ^oC i 20-25 min.

Langs blåmerket løype.

De blå merkene langs løypa viser at den egner seg best om sommeren. Røde merker viser veien om vinteren. I alle fall i Østmarka.

I dag gikk tok vi en avstikker fra grusveien, og fulgte blå merker til Vangen.

Langs myke stier, over små steiner og broer. Med duften av skog og myr. Mye å se på, kjenne på og leke med. Fine steder med utsikt.

Ikke så lang tur, men innholdsrik.

Plank for å som bro over myr.

Stille vann.

Fint sted for en matpause.

Vi måtte se innom væren på Vangen.

Godt å komme seg ut.

Det er alltid hyggelig å komme til Sandbakken. I dag tok vi turen dit, i rolig tempo. Sommeren har ikke helt sluppet taket der, selv om fallende høstløv helt tydelig vitner om høst.

Siden det er kort vei fra parkeringa og opp, passer det godt som turmål også for små føtter. Tror neppe vi gikk mer enn en kilometer. Det var i alle fall ikke nødvendig å ha med vogn.

I kafeen er det alltid godt bakverk og vafler, men i dag serverte de også hjemmelaget suppe. Den var laget av skinke og kortreist purreløk fra Klemetsrud, og vi lot oss friste. Et godt valg :-)

Det var så fint å være ute i dag, at vi ble på Sandbakken en god stund. Fint :-)

Utedoen er godt skiltet.

Deilig suppe av purreløk.

Dette er det fineste sykkelstativet jeg vet om.

September.

Det er dagens tema i Blommig fredag.

September er liksom litt av alt. Nelliken som tror det er vår igjen, sammen med sommerblomster som bare fortsetter å vise seg fram, på tross av lett nattefrost.

Rosen, som på ene siden blomstrer.....

.....og som på andre siden er klar for vinter.

Kanskje er det naturen, som på en myk måte forsøker å fortelle at nå er vinteren like rundt hjørnet.

Stekt lammeribbe.

Ja, nå burde jeg hatt et bilde av hele ribba, men den ble raskt spist opp. Dette er alt som ble igjen :-)

Egentlig var det i forgårs vi hadde lammeribbe. Jeg kom trøtt hjem fra jobb, og kom til dekket bord. Veldig koselig! Min kjære laget denne retten for første gang. Han fulgte tipsene fra Gilde, og fikk et svært godt resultat. Til og med rutingen av fettet hadde han gjort selv. Ribba var ferdig marinert, og skulle stekes i stekepanne først. Deretter skulle den stekes 45 minutter i ovnen ved 180 grader.

Som tilbehør var det raspaballer og gulrøtter. Luksus i hverdagen, spør du meg :-)

Høstplantene på plass.

Antallet planter i potter ute minker betraktelig nå. De blomstene som skal overvintre i kjelleren er plassert der. Stueplantene som hadde sommerferie ute, er inne igjen.

Nå er det høstplantene som har overtatt ute. 

Klær kommer vel til kleshimmelen?

Det tar litt tid å overbevise seg selv om at klær en ikke bruker lenger, bør sendes videre. Av alle ting som skal ryddes, er klær det som volder meg mest hodebry. Ikke selve sorteringen. Den går greit.

Klær som fortsatt er i bruk, tas vare på. Der inkluderes kjolen som brukes kun en gang i året, og de kjolene som kanskje finner sin anledning neste år.

Klær som er av historisk interesse, henges på et litt mindre tilgjengelig sted. Kriteriet for at de kommer dit er enkelt. De må kunne knyttes til min historie. Enten ved at jeg har laget dem selv, eller at de ble brukt i en spesiell sammenheng. Brudekjolen, for eksempel.

Så kommer den vanskelige kategorien. Klær som skal sendes videre, eller kastes...... Her burde det være en to-deling, men å kaste klær, det har jeg svært vanskelig for. Lenge hadde jeg en kategori som het male-klær. Altså, de klærne som burde vært kastet men kanskje kunne brukes neste gang jeg skulle pusse opp i huset. Etter hver gikk det opp for meg at disse tok alt for mye plass, siden det ikke er så ofte jeg maler vegger og tak.

Derfor er jeg svært takknemlig for at det finnes tøyinnsamling, som hos Fretex. Dit kan jeg sende klær og sko, og fortsatt ha et håp om at noen kan får bruk for dem. Dit kommer det kanskje litt flere poser fra meg enn det burde, men det er bare fordi jeg er kommet til at om det skulle finnes en kleshimmel, så vet i alle fall Fretex veien dit :-)