Hverdagen er ikke grå!

Prøv å forstørre dette bildet, og se alle fargene som kommer frem.

Nei, det er den slett ikke! Den som innførte det begrepet skulle nesten hatt en liten smekk på fingrene. På avstand kan det riktignok se ut som om hverdagen er grå, men det er bare fordi den består av mange små fargeklatter. Alle som har prøvd seg på å bruke vannmaling vet at hvis en blander for mange farger, vil resultatet til slutt bli grått.



Hvis en tenker seg om, består de fleste dager av både gode og dårlige øyeblikk. Altså både farger vi liker og ikke liker. Hvis vi ser dem ved siden av dager vi oppfatter som mer strålende, vil de kanskje virke lite spennende. Men når en ser nøye etter, vil det stråle fram fragmenter av de fargene vi elsker stort sett hver dag.

Vi har et barn med et smil som får oss til å bli myke rundt hjerteroten. Han smiler ofte. Likevel er virkningen av hans smil på oss like sterk hver gang. Vi kan ikke se oss mette på det. Selvfølgelig gråter han også, og vi blir like myke av det, men gråten har en annen fargenyanse enn smilet. Begge gir en farge til hverdagen.

For meg kan en vakker solnedgang være med å sette farge på dagen i dobbelt forstand. Det er med den som med barnets smil. Selv om en har sett det før, gleder en seg like mye over det hver gang.


Alle har sine ting som de setter pris på, som gir glede i små eller store porsjoner. Disse gledene kommer i all hovedsak på hverdager. For meg fremstår hverdagene som et uttrykk for balanse. De har livets mangfold i seg på en måte som gir ro.